Albuquerque, New Mexico

De siste åra har jeg pleid å reise på konferanse i USA den første uka av januar. Første gang reiste jeg til Albuquerque i New Mexico. Det var en by som etterhvert viste seg å ha mye å gi.

For fem år siden ble jeg med i North American Academy of Liturgy (NAAL), som hvert år holder sin konferanse i en av USAs storbyer. Det er en konferanse som gir meg mange faglige impulser, jeg treffer venner og noen av USAs fremste liturgikere. Men den gir meg også mulighet til å oppleve byer. Byer er en av mine lidenskaper – gå gatelangs, møte mennesker. Se graffiti.

Albuquerque ble et helt spesielt møte, ikke minst med et USA jeg ikke har tenkt på så mye siden jeg var barn. Her er noen inntrykk.

Albuquerque

Albuquerque, lbqrq, ABQ, Albukørki.
Et krøkkete navn på en by.
Og Jeg følte meg ganske krøkkete når jeg våkna opp kl 05.00. Lys våken etter 20 timers reise og et par timers søvn, uten baggasje. Jeg holdt ut til 05.30, men så spratt jeg opp, måtte ut. Det var mørkt, det var kaldt. 10 minusgrader.

Downtown Albuquerque hadde ikke mye å by på så tidlig på morgenkvisten. Ikke mange mennesker ute. Søppeltømmere, noen til eller fra jobb. Hjemløse, tidlig opp fra hva som enn måtte ha gitt dem ly for natten i gatene. Alle omsluttet av svære, pompøse høyhus der makta og pengene bor. Wells Fargo, Bank of Albuquerque, Bank of America, New Mexico Bank and Trust, New Mexico Convention Center og et enormt parkeringshus. Like mange hoteller for biler som for mennesker.

Sola begynner å lirke i horisonten. Med sola blir byen vennligere, varmere. Gold Street Caffé åpner kl 07.00, jeg går inn og spiser frokost i det som skal bli min stamkafé i  Albuquerque. Etter hvert kommer flere mennesker, det virker som de har det hyggelig og jeg tenker at det går faktisk an å bo her også. Det har blitt lyst når jeg går ut. Og byen åpner seg enda mer, Jeg finner noen fine graffitivegger og murals. Det er mange av dem.

Første dagen i Albuquerque er en fridag. Jeg går, går og går, gjennom gatene. Til gamlebyen, som på denne årstiden er så godt som steindød. Et forsøk på å bevare et Ville vesten-preg med suvenirbutikker, restauranter og en helårsåpen julebutikk. Og så den vakre St Felipe katedralen fra 1793.

Uptown Albuquerque

Albuquerque ligger ved elva Rio Grande og har over 550 000 innbyggere. Byen ligger høyt, mellom ca 1500 og 1900 meter over havet, så luften er frisk og tørr. En av byens hovedgater er Central Avenue, som også viser seg å være en del av klassiske Route 66 «The Mother road» som i sin tid gikk fra Chicago, via blant annet Kansas, Texas og New Mexico, til Los Angeles. Litt ovenfor Downtown fant jeg Route 66 Diner, der jeg hadde en herlig lunsj.

Mens både Old Town og Downtown er ganske livløse, ihvertfall på denne tiden av året, er det mye mer som skjer Uptown, i bydelen som kalles Nob Hill. Her ligger University of New Mexico og mange spennende restauranter.  Og jeg fant mye fin graffiti.

Helleristninger i ørkenen

I nærheten av Albuquerque var det noen felt med helleristninger ute i et ørkenlandskap. Jeg kjente en sterk, åndelig dragning mot både mot ørkenen og helleristningene. Jeg lot by være by og konferanse være konferanse, reiste ut og ble der i over fem timer. Er fortsatt litt solbrent. Ørkenen i seg selv var svært vakker, med gyldne lyse farger i kontrast til åssider av mørk vulkansk steinmasse. Blant hundrevis av registrerte helleristninger avukjent opphav fant jeg blant annet denne skikkelsen:

Santa Fe

På konferanseprogrammet var også en utflukt til Santa Fe. Hovedstaten i New Mexico. Byen ligger enda høyere enn Albuquerque, 2134 meter over havet. Her ble Billy the Kid i sin tid arrestert av Pat Garrett og henrettet. Mange kunstnere har søkt hit, blant annet Georgia O’Keefe. New Mexico Museum of Art og Museum of Contemporary Native Art gir på hvert sitt vis et inntrykk av en kompleks og sammensatt kunstvirkelighet, derkulturelle strømninger fra urbefolkningen, fra spansk kolonitid og ulike vestlige samtidsuttrykk dels er i konflikt, dels inspirerer hverandre. Museum of Contemporary Art var desverre stengt. New Mexico Museum of Art hadde en utfordrende og stimulerende utstilling, It’s About Time. 14.000 Years of Art in New Mexico som viser noe av den kulturelle kompleksiteten som kunstnere i New Mexico gir uttrykk for. Selve museumsbygget er interessant i seg selv, tegnet i den såkalte Pueblo Revival-stilen, som immiterer gammel byggeskikk. Mange av bygningene i Santa Fe er i denne stilen, alt fra boliger og hoteller til shoppingsentre og parkeringshus.

Så gikk solen ned, og vi reiste tilbake til Albuquerque. Mot en rosarød himmel viste Our Lady of Guadalupe sin vakre rygg i irrende grønt. Og jeg satte meg på flyet hjemover.

 

Lys, farger og bykunst. Og atombomben.

I New Mexico har jeg opplevd en del av USA svært forskjellig fra det jeg har møtt i andre av USAs storbyer. Jeg har jo spesielt vært opptatt av afrikansk-amerikansk kultur, gjennom jazz og hip-hop. I Albuquerque og ikke minst Santa Fe fikk jeg et blikk av den mangfoldige kulturen til Amerikas urbefolkninger. Og jeg kom på alle de såkalte cowboy-bøkene jeg leste som liten, om for eksempel Billy the Kid. Først og fremst var det en reise som gjorde sterkt visuelt inntrykk. Det sterke lyset, jord- og sandfargene, de enorme gatekunstveggene – og utstillingen om 14.000 år med kunst i New Mexico. Har satt dype spor i meg. Og bildet av den første atombombesprengningen, som nettopp skjedde i New Mexico. Et lite, svart-hvitt bilde. Nesten så man går forbi. Men så uhyggelig. Dette bildet har jeg siden skrevet om her.

Les mer
I januar vil jeg jevnlig poste innlegg jeg har skrevet om byer i USA. Første blogg var fra Minneapolis: Der elva begynner. En nyttårsmeditasjon

#arkivet
Carl Petters blå blogg har hatt forskjellige adresser gjennom årene. Under denne taggen legger jeg ut utvalgte blogginnlegg. Dette blogginnlegget er en sterkt bearbeidet versjon av et innlegg publisert 11. januar 2013

  3 Replies to “Albuquerque, New Mexico”

  1. Michel Mateos
    3. januar 2018 at 18:37

    Dette var ett skikkelig kult reisebrev, CP 😎
    Tusen takk for turen 💕

    • carlpo
      3. januar 2018 at 22:51

      Tusen takk, Michel 🌹

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *