Poenget med gjemsel er ikke å bli usynlig, men å bli oppdaget. Det er Kristi Himmelfartsdag og Jesus leker gjemsel. 

Kristi Himmelfartsdag

Kristi himmelfartsdag er en av kirkens store festdager som kirken har feiret i mange hundre år. Men det er også en av kirkeårets merkeligste dager.

For hva er egentlig en himmelfart? Himmelfart er et gammelt ord, utgått av språket, som har klamret seg fast i akkurat denne dagen. For det er jo ingen som driver med sånt lenger?

I den tiden som har gått siden påske, har Jesus vært blant oss, han har blitt borte, han har vist seg og så blitt borte igjen. Jeg får assosiasjoner til gjemsel og titt-tei leken.

Jesus leker gjemsel

Borte. Titt tei! Borte. Titt tei!

Vi legger hendene for øynene og blir usynlige, Vi ser ingen, ingen ser oss. Så tar vi bort hendene og ser igjen. Og blir sett. Sånn leker små barn over hele verden. Litt større barn gjemmer seg under bordet eller inni et skap, og enda større barn kan leke gjemsel ute og gjemme seg oppe i trær eller bak biler eller skur sånn at det blir nesten umulig å finne dem.
Men de blir ikke helt usynlig, de blir bare veldig vanskelige å finne.

Poenget med å leke gjemsel er ikke å ikke bli sett, men å bli borte sånn at noen begynner å se etter deg. Jo lenger tid det tar før noen oppdager deg, jo mer spennende blir det. Men det er ikke noe morsomt hvis ingen finner deg. Poenget med gjemsel er nettopp å bli sett, å bli funnet, bare ikke med en gang.

Jesus gjemmer seg også. blir helt usynlig.
Borte. Men han har litt flere triks enn oss. Han gjemmer seg i en sky, og så forsvinner han. Disiplene stirrer opp mot himmelen og ser etter ham. Men Jesus er borte vekk. Det nytter ikke å se bak steiner eller under bord eller bak prekestolen for å se Jesus. Jesus har gjemt seg og er usynlig.
Men det er ikke det samme som at han ikke vil bli sett. Jesus vil at vi skal se ham. Kanskje det er derfor han gjemmer seg så godt? Så at vi skal lete litt ekstra og bli enda gladere når vi finner ham?

Usynlig, men ikke borte

Det at Jesus er usynlig betyr heller ikke at han ikke er der. Vi må bare se på en annen måte, se med vårt indre øye. Se rundt oss, se på menneskenes ansikter. Se på det som skjer, med oss og med andre. Titt tei! er du der? Jesus er mitt i blant oss.

Og selv om Jesus er usynlig så ser han oss. Noen ganger kan vi føle oss helt usynlige fordi ingen legger merke til oss. Som når du er på et offentlig kontor og skal ha hjelp og den som sitter bak skranken bare ser ned i papirene sine og ikke får oss til å stemme med skjemaet. Eller du er sammen med noen venner som har så mye og fortelle og det har du også men det er ingen som vil høre på det du har å si. Eller som jeg husker fra da jeg gikk på skolen og vi hadde gym og de skulle ta ut lag og så ble du tatt ut helt til sist og når de begynte å spille så bare lot de som om du ikke var der. Noen ganger kan du rope titt tei så høyt som bare det uten at noen ser deg.

Men Jesus ser deg, og han ser deg slik ingen andre ser deg. Han ser at du er et flott menneske, skapt av Gud. Og han kan åpne øynene våre slik at vi ser menneskene rundt oss på samme måte. Titt tei, der er du. Så flott å se deg.

Jesus ser

Jesus for opp til himmelen og ble usynlig slik at vi kan se ham på en ny måte. Ikke oppe i himmelen, langt unna, men her, mitt i blant oss. Jesus møter oss på gata, blant mennesker som lider og strever, som leker og lengter, som er sultne og tørste. Som er glade og mette, som er triste, ensomme. Og blant mennesker som også som Jesus, er nesten helt usynlige: som flyktninger, asylsøkere, mennesker som har opplever misbruk, forfølgelse og fortielse.

Jeg tenker meg at når Jesus for opp til himmelen, så danset han, han danset en springleik, rundt og rundt, han danset seg inn i himmelen og inn i det skapte, Jesus omslutter oss i en guddommelig dans.
Titt tei! der er du. her er vi.

#Throwbackthursday
Carl Petters blå blogg har hatt forskjellige adresser. Under throwback-taggen (vanligvis #Throwbackthursday) legger jeg ut utvalgte blogginnlegg. Denne ble først publisert 13. mai 2015 og bygger på en radiooverført gudstjeneste fra Tøyenkirka, Kristi Himmelfartsdag 2014.