Kvinnen ved brønnen. Et møte ved kilden

Fortellingen om kvinnen ved brønnen er en av de sterkeste jeg vet om. To mennesker møtes ved en brønn, en mann og en kvinne. De har aldri sett hverandre før. ”La meg få drikke”, sier han. Litt senere sier hun, ”jeg ser at du er profet.”

To mennesker ved en brønn, de er begge tørste, de har begge behov for å bli sett.

Kvinnen ved brønnen

Mannen kjenner vi, Jesus. Kvinnen får vi ikke vite så mye om, men akkurat nok til at vi, hvis vi hadde levd på Jesus sin tid og kjent kodene, burde skjønt at hun er en vi burde holde oss langt unna. Hun var fra Samaria, et annet folkeslag med andre religiøse skikker. Og hun hadde hatt fem menn.

Hun er fra Samaria og representerer et folk som borgerlige og veloppdragne mennesker snur seg vekk fra. I tillegg har hun noe løsaktig ved seg. Sånn setter denne fortellingen fingeren på hvordan vi mennesker alltid har utstøtt hverandre, etter etnisk tilhørighet eller antatt dårlige moral. Eller begge deler. Det er en erfaring som ikke minst livet på gata lærer oss. Akkurat det samme skjer i Oslos gater. Rusavhengige, rom, mennesker i prostitusjon, det er mange som har kjent andres dømmende blikk som et knivstikk i nakken.

Jesus ser denne kvinnen, ser hun er merket av skam, bøyd av andres dom. Han ser henne, setter ord på hennes skam. «Du har hatt fem menn og den mannen du har nå er ikke din mann.»

Ja, så er det sagt. Men han går ikke, snur seg ikke bort, dømmer ikke. For Jesus trenger denne kvinnen, han er sliten og tørst. «La meg få å drikke.»

Et møte ved kilden

To mennesker ved en brønn. De har begge behov for å bli sett, de er begge tørste. Og det de egentlig snakker om, er vann. ”Kan jeg få noe å drikke”, spør Jesus, men det han egentlig vil er å fortelle kvinnen om et helt annet slags vann enn det som er i brønnen, levende vann, det som gjør at du aldri mer blir tørst.

Hva slags vann er det?

Jeg vet ikke. Kanskje noe vi lengter etter, dypt inne i oss selv, uten at vi nødvendigvis er klar over det. Kanskje smaker dette vannet forskjellig for alle som smaker det. Kanskje må vi selv være tørste for å forstå noe av det.

Jeg visste ikke
hvem jeg var før du
så meg

Jeg trodde jeg var
den de andre sa
jeg var

Først da jeg så meg
med dine øyne
forstod jeg at jeg var
meg

 

Fritt etter en preken holdt på Møtestedet kafé, Kirkens Bymisjon Oslo

Les også
Hele fortellingen om kvinnen ved brønnen (Johannes 4: 4-26) og en liten tekstmeditasjon finner du på Søndagstanker, kirken.no
Stemmer i natta. Stemmer fra himmelen. En blogg om å la sin stemme lyde.