Kyoto, Japans gamle hovedstad

Etter travle dager i Tokyo tok vi turen til Kyoto, Japans gamle hovedstad.

På vei til Kyoto fikk jeg plutselig lyst til å se en gravplass. Jeg vet ikke helt hvorfor. Gravplasser er jo ikke akkurat typiske turistmål med mindre det ligger berømte personer der. Kanskje finner jeg en slags ro der, kanskje de døde minner meg på å leve mens jeg kan.

Uansett, jeg fikk ønsket mitt oppfylt. Rett utenfor gjestehuset vi bor på ligger Kyotos største gravplass, som brer seg oppover åsene. Med sine smale, rette gater og sirlig ordnete gravsteiner er den nesten som en egen liten storby. Rett ovenfor ligger Kiyomizu-tempelet, et enormt tempelanlegg som står på Unescos verdensarvliste. Kiyomizu betyr «rent vann,» etter en kilde som springer ut inne i tempelet. Her ligger også «kjærlighetssteiner,» et populært mål for unge par og mennesker som ønsker seg en partner å dele livet med.

Templer Kyoto

Tempelbesøk har blitt en viktig del av vår Japan-reise. Mange tempelbesøkere, inkludert meg, har en liten bok der du får det enkelte tempels stempel og en kalligrafisk påskrift.

I den bydelen vi bor er det templer overalt, i alle størrelser. Litt opp i åssiden er et tempel med en flere meter høy Buddha-statue. Litt lenger ned er et enormt shoppingområde, med flere kvartaler med innebygde handlegater. Innimellom her også templer, til og med en liten gravplass. Så heter da også den største handlegaten Taramachi Street, eller «tempelgaten.»

Kyoto, Japans gamle hovedstad

I mer enn tusen år var Kyoto Japans hovedstad, før den ble flyttet til Edo, som skiftet navn til Tokyo i 1868. Fortsatt regnes det som et kultursentrum, med mye av Japans eldste kulturarv intakt. Selv om også Kyoto er en moderne by, er det fortsatt enkelt å få øye på det gamle. I Kyotos gamle bydel ligger gamle trehus tett i tett. Byggestil og lukten av tjære for meg til å tenke på stavkirker og gammel norsk byggestil. Mange japanske turister, spesielt kvinner, går rundt i kimono, som det er enkelt å få leid for anledningen. De er populære motiver for turister, men ingen tar fler bilder av dem enn dem selv. Selfiestanga ser ut til å følge med kimonoen.

Det er mange kule spisesteder med rimelig og utrolig god mat. De er ofte små, gjerne med en disk foran kokkene så gjestene kan følge med på hvordan maten lages. Stemningen kan bli ganske høy utover kvelden. Her en dag ble vi godt kjent med noen japanske lærere som var ute og slappet av etter en lang dag på jobben.

Det er deilig å gå langs Kamo-elva som går tvers gjennom byen. Her er det litt roligere, og det er mange fugler og mye spennende vegetasjon og se. Om kvelden er det mange unge, backpackerne fra hele verden som setter seg ned ved elva, synger, prater og ler. Under en av de mange broene møtte jeg en tai chi lærer og fuke zen munk som spilte den karakteristiske  shakuhachi-fløyta. Vi delte kvelden og delte tanker om musikk og spiritualitet. Men det får bli tema for en annen blogg.

Les også
Kiyomizu dera, Kiyomizu-tempelets hjemmeside

tidligere blogginnlegg fra Japan:
«Will you marry me?» Kontraster i Tokyo
I Tokyo, overveldet av inntrykk og
Elskere i universet. Den japanske stjernefestivalen

  One Reply to “Kyoto, Japans gamle hovedstad”

  1. 17. juli 2017 at 20:46

    For en spennende reise og fine bilder. Fortsatt feiende flott ferie 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *