Høst, Lasarus, død og oppstandelse

Plutselig har jeg skjønt at høsten har kommet. Jeg har tviholdt på sommeren lenge, men nå er den over. Et kjølig drag i luften. Løvet har begynt å samle seg på bakken, langs fortauskantene, på takene. Jeg går rundt i byen, ser trærne skifte fra grønt til gult. Kjenner lukten av høst og tenker på død og oppstandelse. Og Lasarus.

Våren  er oppstandelsen tid, naturen våkner til liv etter vinterdvalen. Høsten er om ikke dødens tid, så i hvertfall for tilbaketrekning, til å lukke seg inne. For meg har høsten ofte vært en tung tid, slik jeg vet den også er for mange andre. En tid for mørke tanker.

Lasarus

Dagen i dag handler likevel om oppstandelse. I denne  søndagens prekentekst hører vi om Jesus som vekker Lasarus til live igjen etter at han hadde vært død i flere dager (Johannes 11:17-46) . Et usannsynlig mirakel. Det kan være.

Oppstandelse er grunnleggende i kristen tro. «Jesus døde og stod opp. Men denne fortellingen forteller oss også at livet er grunnleggende i kristen tro.
«Kom ut,» roper Jesus til Lasarus. Han kommer ut, ut i livet. Til luktene, farvene, berøringene. Til menneskene rundt ham. «Jeg er oppstandelsen og livet» sier Jesus

Derfor tenker jeg kanskje mer på oppstandelse og liv når jeg går og tar inn høsten.
Jeg tenker på disse ordene, «kom ut,» som drar meg ut, ut i livet, til fargene og luktene. Til lydene av blader som knitrer under skoa, til stille gater og støyende gater.

Hele prekenteksten finner du på Kirken.no sin side Søndagstanker