Stein og mysterium. Kristi forklarelsesdag

Jesus er sant menneske. Født som et helt vanlig barn, slik vi feirer i jula. Og det er lett å identifisere seg med mennesket Jesus. Jesus er også Gud. Det er langt vanskeligere å begripe. Denne søndagen, som kalles Kristi forklarelsesdag, hører vi en av de mest ubegripelige fortellingene om Jesus som Bibelen byr på.

lystenningssted, Bymisjonssenteret TøyenkirkenMarkus forteller at Jesus tar med disiplene opp på et fjell (Markus 9:2-13). Der blir Jesus plutselig forandret foran deres øyne «ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.» Og noen andre skikkelser, forlengst døde, viser seg sammen med ham, de gamle profetene Moses og Elia. Gud taler gjennom en sky. Peter, klønete Peter som alltid er kjapt ute trår til og foreslår ubehjelpelig å lage telt til de tre skikkelsene.

Det er en merkelig fortelling. Men Markus har noe på hjerte, noe han vil si. Det ene er sammenhengen mellom Moses, Elia og Jesus. Jesus er profetenes etterfølger. Ikke nok med det. Moses og Eliah forsvinner, Jesus blir værende igjen og guds stemme sier: ”Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!” Jesus er noe radikalt nytt, det er ikke lenger Moses eller Elia vi skal følge, men Jesus. Jesus er oppfyllelsen av profetene og samtidig en helt ny begynnelse.

På en måte er denne fortellingen en speilvending av juleevangeliet. Mens juleevangeliet forteller at gud blir menneske, hører vi her at dette mennesket er Gud. Men det er det jo så mye vanskeligere å fortelle om. For mens juleevangeliet gir mye rom for gjenkjennelse, i det gud tar del i menneskelige erfaringer, er vi her stilt overfor det absolutte mysterium, en guddommelig virkelighet som ikke har språk eller begrep om.

Det kommer tydelig frem i Peters ubehjelpelighet: ”Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter en til deg, en til Moses og en til Elia.” Vi skjønner at han ikke har peiling på hva han sier.

Egentlig er det en helt rasjonell og fornuftig respons. Peter forsøker å finne mening i en ubegripelig situasjon. Peters ubehjelpelighet forteller hvordan fornuft og logikk kommer til kort i møte med mysteriet. Vi må ta andre sanser til hjelp.

Bønn

Markus sier ikke noe om hvorfor Jesus og disiplene går opp på fjellet. Lukas forteller at de går opp dit for å be (Lukas 9: 28-36. Fjell, bønn og meditasjon er tradisjonelt steder for gudserfaring. Mange strever med bønn, mange strever med tro. Det er ikke så mange som har anledning eller ro nok til å oppsøke høye fjell eller gå inn i bønnens langsomme rom. Kanskje er det ikke så oppmuntrende å høre om mystisk erfaring, om gudserfaringer.

Men kanskje er det nettopp i vårt strev med bønn og tro, i vår uro over at ting ikke går opp, ikke er til å forstå, kanskje er det nettopp i dette at vi glimtvis kan gripe et eller annet ubegripelig, sanse et nærvær.

Stein og mysterium

I tøyenkirka der jeg er prest, samles vi til hverdagsmesse rundt et lystenningssted, et sted formet av brostein. I starten av messa tenner vi lys her, ber, legger frem for Gud våre liv og det vi strever med. Her åpenbares menneskers liv, her viser Jesus seg i menneskers ansikt. Brosteinen ved lystenningsstedet, en del av byen, et symbol på det harde og på det som bærer oss når livet er som tøffest. Men steinen er også en del av fjellet, som bærer våre lys og bønner.

Stein fjell lys bønn… Her er møtestedet, i lyset fra guds ansikt.

fritt etter en preken holdt i Tøyenkirka

  One Reply to “Stein og mysterium. Kristi forklarelsesdag”

  1. carlpo
    19. februar 2017 at 10:07

    Jeg får ofte inspirerende tilbakemeldinger på det jeg skriver, enten her på bloggen eller på Facebook og andre sosiale medier. Jeg vil gjerne dele en kommentar fra Liv Reidun Hansen, som postet dette på Facebook. Det var så vakkert skrevet. Tusen takk, Liv Reidun:

    Stein, ljos og bøn. Millioner av år gamal stein, hard. Det flyktige, livsnødvendige ljoset, orda frå menneskehjarta vendt mot Gud. I slike samanhengar kan eg kjenne på det store nærværet av hans nåde. Så vil eg be, også i dag, ved berg og fjell, medan det enno er ljos. Ta i mot

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *