«Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse,» sier Jesus i fortellingen om tolleren Levi. Synd og omvendelse er to mye brukte ord i kristen forkynnelse. Og svært belasta med dirrende pekefingre og fordømmelse. Kanskje rommer disse ordene likevel veien til et dypere, rikere liv.

Jesus er ikke som noen prest eller religiøs leder jeg kjenner til. Han er frekk, grenseløs, bryr seg ikke spesielt om folkeskikk, henger med tvilsomme typer og har så og si null respekt for autoriteter.
Likevel er han god på bunnen. Han er ikke bare god på bunnen, hans godhet har ingen grenser.

Gjesten

«Følg meg» sier Jesus til tolleren Levi (Lukas 5:27-32). Levi ikke bare følger, han forlater alt han eier og har og holder fest for Jesus.
Det står ikke noe om hvorfor Levi forlater alt han har og eier og følger Jesus. Kanskje har han, som mange kan kjenne seg igjen i, vært på leiting, søkt etter en dypere mening, en retning på livet sitt.

Levi tar imot Jesus med åpne armer, og holder fest for ham. Han kan umulig ha opplevd Jesus som fordømmende. Det er prestene rundt som fordømmer, og de fordømmer Jesus fordi han er gjest hos en tvilsom type, han «spiser og drikker med syndere og tollere.» Men jesus har ingen respekt for deres selvrettferdighet. «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse,» sier han.

Om synd og omvendelse

Jesus snakker mye om synd og omvendelse. Mange av oss prester kvier oss veldig for å gjøre det. Det er tunge ord å ta i munnen. Noen bilder er hamra inn i oss som gjør at vi kjenner oss små og verdiløse når vi hører dem. Eller vi blir sinte, opprørte.

Det greske ordet synd er oversatt fra, hamartia, betyr grunnleggende «å bomme på målet.» Kanskje er det noe vi kan kjenne oss igjen i med jevne mellomrom. At vi går oss vil, at vi ikke er der vi skulle ønske vi var, at vi kan mangle en slags retningssans i livet. Ordet for omvendelse, metanoia, betyr noe sånt som «skifte av sinn,» en dyp endring i hjertet. Også det er kanskje noe vi kan forholde oss til: en uro i hjerte, en lengsel, et dypere ønske om å være helhjerta.

Vi mennesker gjør gale ting, noen ganger veldig gale ting. Det er det ingen grunn til å bagatellisere. Og hvis vi er ærlige mot oss selv, ser vi at vi kan henge fast i ting som vi med fordel kunne gi slipp på. Men det som ofte mangler når ordene «synd» og «omvendelse» blir brukt, er at dette ikke er fordømmende ord, men bærer i seg veier til dyp selverkjennelse og et rikere, helere liv. Uansett hvem du er og hva du bærer på, Jesus tar i mot deg. Uten fordømmelse.

Skifte av sinn

Løfter vi ordene «synd» og «omvendelse» opp fra individ-nivå til et samfunnsnivå, er det ikke vanskelig å se både at vi bommer på målet og at vi trenger et «skifte av sinn.» Tenk på miljø og forbruk, tenk på ulikhetene i verden og den skjeve fordelingen av ressurser. Kanskje vi skal vende om med vårt blikk slik at vi kan se utover, se hverandre.

Lys
I dag tenner jeg lys for flyktninger, for høstens valg, for hjemløse og fattige tilreisende.

Søndagens bibeltekster kan du lese på kirken.no sin side søndagstanker.

Idag skal jeg preke på sommerens første gategudstjeneste i Oslo. Om du er i byen, er du velkommen til å stikke innom: Jernbanetorget, ved tiger’n, kl 19.00