Atlanta og Martin Luther King, jr

Så var turen kommet til Atlanta. En by jeg ikke visste så mye om annet enn at Coca Cola har hovedkvarteret sitt her. Rapperne Outkast i kommer herfra. Og så har Atlanta hatt de olympiske leker en gang på 1980-tallet. Først etter å ha vært der flere dager skjønte jeg at det var noe med  Atlanta og Martin Luther King, jr. Her er en blogg om Atlanta, mennesker jeg møtte. Og Martin Luther King.

Downtown Atlanta er som i mange andre storbyer, en konsentrasjon av hoteller, finansinstitusjoner og kontorbygg stilt opp i en klynge av høyhus. En imponerende skyline, men det er ikke mye liv i gatene mellom høyhusenes skygger. Du trenger heller ikke å gå ut, høyhusene er bundet sammen av skywalks – lange innebygde broer og ganger som forbinder mange av husene. Her kan du lett gå deg vil, men her finner du også alt du trenger: mat, klær, shopping, overnatting, underholdning. Slik er Downtown Atlanta en slags «gated community,» beskyttet for verden der ute.

Et møte i Atlanta

Tidligere denne uka var jeg på konferanse og opplevde dette fra innsiden i det jeg løp fra konferanserom til konferanserom. Sola så jeg bare fra hotellvinduet og gjennom vinduene  i skywalken, de fleste menneskene jeg så var kledd i dress. Men en dag måtte jeg ut, ut på gata, ut og trekke frisk luft. Det var nesten ingen mennesker der jeg kom ut. En mann kom bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg fikk en følelse av at han også ville spørre om penger, men jeg valgte og følge flowen. «I’m Stan the man, known to the police but not in a bad way» presenterte han seg. Han var fra New Orleans, så vi fant fort mye å snakke om. Orkanen Katrina hadde bragt ham til Atlanta, han hadde AIDS og var hjemløs. Men var stolt over at han hadde klart å slutte med dop.

Da han skjønte at jeg var prest, spurte han om jeg visste hva den dypere meningen med Bibelen var, «broken down to each individual letter?» «Basic Instructions Before Leaving Earth (B.I.B.L.E)» svarte jeg, etter å ha kommet på en låt av Killah Priest. «Aight» sa han med et smil og et håndtrykk, og lurte på om jeg kunne hjelpe ham med noen slanter. Jeg ga ham penger og vi hilste hverandre farvel. Akkurat i det han gikk, så jeg dette parkometeret, «gi ikke til tiggere» står det. Meningen er at hvis du får en impuls til å gi til tiggere, kan du heller legge penger på slike parkometere som står plassert rundt byen. Slik skal tiggere holdes unna sentrum.

Vel, jeg synes nå Stan the man var mye hyggeligere enn et parkometer, og var glad jeg tok turen ut.

Atlanta og Martin Luther King, jr.

Så ble det søndag. Etter dager med skyskrapere, vandring gatelangs etter graffiti, møte med mennesker i ulike livssituasjoner, med interessante foredrag på konferanse – så var det tid for gudstjeneste. Og det gikk veldig opp for meg sammenhengen mellom Atlanta og Martin Luther King, jr. Vi gikk på gudstjeneste i Ebenezer Baptist Church, der Martin Luther King vokste opp. Faren hans var prest her, og bestefaren var med å grunnlegge kirka. Kirka var full, og vi ble godt tatt imot. Sangen og prekenen tok tak i oss, løftet oss slik vi ihvertfall jeg sjeldent blir løftet i gudstjeneste

Kirka har flyttet til større og bedre lokaler, rett ved den gamle. Den opprinnelige kirka er bevart som historisk minnesmerke og museum. MArtin Luther Kings prekner blir spilt over høytalerannlegget, prekestolen, orgelet der søstra hans spilte hver eneste søndag til hun ble skutt på post av en sinnsforstyrret mann som styrta inn under gudstjenesten – og vandre rundt i dette historiske lokale setter en i høytidsstemning.

Les mer
Der elva begynner. En nyttårsmeditasjon. Fra Minneapolis
Albuquerque, New Mexico Om ørkener, helleristninger, Billy the Kid og atombomben
Gatekunst og gatepredikanter i Houston. En storbyblogg om Houston, Mark Rothko, gatekunst og gatepredikanter.

#arkivet
Carl Petters blå blogg har hatt forskjellige adresser gjennom årene. Under denne taggen legger jeg ut utvalgte blogginnlegg. Dette er en revidert versjon av et innlegg første gang publisert 27. november 2015