Roomful of Love – avskjed med kontoret

Nå har jeg pakket ned kontoret mitt. Bokhyllene, skrivebordet er tomt. Likevel er rommet fyllt, fyllt av minner fra mange år som gateprest. Nå tar jeg avskjed med kontoret mitt høyt oppe i kirketårnet.

Som gateprest har jeg hatt som leveregel å være minst mulig på kontoret og mest mulig ute blant mennesker. Likevel har jeg vært glad i kontoret mitt og brukt mye tid der. Og det har også vært et stedfor menneskemøter, for intense samtaler om liv og død, Gud og kjærlighet.

Roomful of love

Det var i sommer jeg tenkte på det, etter å hatt mange samtaler med kommende brudepar: alle fortellinger om kjærlighet jeg har hørt nettopp i dette rommet. Fortellinger om hvordan to mennesker møter hverandre, hvordan kjærlighet blir uttrykt og levd. Det er et band som heter Roomful of Blues – jeg tenkte kontoret mitt var et «Room full of love». Når jeg nå ser på bordet vi har sittet rundt, tenker jeg på alle samtalene gjennom årene, samtaler som har satt sine spor og lært meg så mye.

Ja, jeg kunne forsåvidt ha kalt kontoret mitt «Roomful of Blues» også. Bryllupssamtalene er bare en liten del av alle samtalene jeg har hatt. Og det har vært mange samtaler om lidelse og ensomhet, fortellinger om mørke og despersjon. Men også i disse fortellingene har glimt av kjærlighet åpenbaret seg.

Avskjed med kontoret

Kontoret har også vært et godt sted å være alene. Når jeg har trengt tid til ettertanke, eller jobbet med tekst. Jeg har tilbragt mange helger her får å skrive doktorgrad, fullføre bokprosjekter eller som nå i vår, en bacheloroppgave om norsk tradisjonsmusikk. Det har vært et fint sted å øve, og jeg har skrevet mye musikk her, ofte etter å ha spilt noen timer i kirkerommet to etasjer under. Aprops musikk, de siste to årene har jeg hatt delis permisjon for å studere tradisjonsmusikk, og mange av spilletimene med lærermester Aslak Brimi har vi hatt her.

Kontoret har runde vinduer, jeg elsker runde vinduer. Jeg ser over Oslo sentrum fra det ene vinduet. Før så jeg glimt av fjorden, men nå er Barcode i veien.

Over nyttår skifter jeg jobb. Og bytter kontor. Så nå tar jeg avskjed med dette kontoret, fylt av takknemlighet for alle mulighetene dette rommet har gitt meg.

Les mer
Sjelesorg – å gi plass til livet. En blogg om samtaler og sjelesorg.
Da jeg ble gateprest. En fortelling om første gang jeg var på hybelhus. Da ble jeg gateprest.