Dåp til liv

Andre søndag i åpenbaringstiden handler om dåp, om at Jesus blir døpt til liv.

Alt liv oppstod i havet, slik jeg har forstått evolusjonsteorien. Vann er en grunnleggende forutsetning for at liv skal oppstå. Derfor gir det en dypere mening at vann også er dåpens element, for dåp handler dypest sett om liv.

Et slående trekk ved Jesus er hans nære forhold til væsker: til vann, spytt, vin og blod. Jesus gjør vann til vin. Vann og blod er hovedelementene i de to sakramentene han instiftet: dåpen og nattverden. To livsviktige væsker.

Sakramentene er handlinger i gudstjenesten det kan være vanskelig å forstå, ikke minst dåpen. Det er mye å si om dåpen, prester, teologer og andre lærde har da sannelig også sagt og skrevet mye om den. Viktige teologiske tema er renselse og nytt liv, å «ikle seg Kristus,» og å bli medlem av kirken. Jeg tenker at dåpen også sier noe om livet selv.

Døpt til liv

Dåpen er også en livsrite, en feiring av livet, at liv blir til, av et barn, et lite menneske som blir til. Slik Jesus selv kom som et barn, et lite menneske, blir han i sin dåp, døpt til vårt liv,  til havet, vannet, til salte tårer, til det  som nærer og opprettholder liv. Sakrament betyr «helliggjøre, å gjøre hellig.» I dåpen understrekes livets hellighet.

Vann og liv

Jesus ble døpt i Jordan-elva. Det spør om han hadde følt seg spesielt ren eller rensa om han hadde blitt døpt der i dag. Som jeg skreiv i forrige blogg, er Jordan-elva nå så forurenset at det knapt finnes liv i den. Fortellingen om Jesus som blir døpt kan også lede oss tilbake til livets kilder, til havet, til vannet som vi er helt avhengige av. Til en bevissthet om at også vannet og alt liv er hellig, noe vi skal ta vare på.

  1 comment for “Dåp til liv

  1. Pingback: Bryllupet i Kana

Comments are closed.