I dag er det 7. juli, og det er en spesiell dag i Japan. Det er nemlig dagen for en av sommerens store festivaler, Tanabata, den japanske stjernefestivalen. Til grunn for festivalen ligger en eldgammel kinesisk fortelling om to elskere som får møtes kun denne ene dagen, som stjerner i universet. På forunderlig vis er det også en viktig dag i mitt liv.

Elskere i universet. En eldgammel legende

I følge legenden var det en gang en prinsesse som var så flink til å veve. Hun var datter av himmelkongen, selve universet, og vevde så vakkert. Himmelkongen likte så godt det hun vevde. Derfor fortsatte hun å veve, uavbrutt. Men hun ble trist fordi hun på grunn av all vervingen ikke hadde tid til å treffe andre. En dag ble hun forelsket i en gjeter. De giftet seg og ble så oppslukt av hverandre at prinsessen glemte å veve og gjeteren glemte å passe på dyra. Himmelkongen ble så sint at han forbød dem å treffe hverandre og satte dem på hver sin side av Melkeveien. Prinsessen ble helt knust, hun og vevde og vevde. Til slutt fikk Himmelkongen medynk med dem og lot dem få treffe hverandre den ene dagen i året: den syvende dagen i den syvende måneden. Og nå er altså dagen her.

Den japanske stjernefestivalen

Den syvende dagen i den syvende måneden – for oss som følger den gregorianske kalenderen er det 7. juli. I følge en gammel japansk kalender faller dagen i august. Nå feires dagen både i juli og august. En vanlig skikk er å skrive ønsker på lapper og henge dem på bambustrær. Foran kjøpesentre, i templer og parker her i Tokyo har vi sett mange trær med fargerike lapper og forseggjort origami.

Vi visste ingenting om Tanabata, kjæresten min og jeg, da vi på den syvende dagen i den syvende måneden for 23 år siden fridde til hverandre. Det var på Valdres folkemuseum, ved en hesteslede utenfor et av de gamle husene. I det fjerne kunne vi høre en spelemann spille Bruremarsj fra Seljord.

Det viste seg å være en god dag.

les mer
Mytekalenderen om Tanabata
I Tokyo, overveldet av inntrykk. Forrige blogg fra Japan