fristelser

Fristelser. Et ord som skapt for reklamebransjen. Jeg ser for meg bilder av deilige, saftige sjokoladekaker, pizzabiter med masse ost, kald brus med dogg på glasset  – eller lekre flatskjermtv’er med glinsende blank overflate og krystallklare bilder. Ustanselig utsettes vi for sanseinntrykk som har til hensikt å lede oss inn i fristelse. Vi går inn i et kjøpesenter, lukten av baconpølse eller nystekte boller får oss til å ville ha noe, uansett om vi er sultne eller ikke. Vi går rundt i byen og møter forførende blikk fra vakre mennesker klistret opp på reklameplakater. Vi får lyst til å bli like vakre og stilige, og blir fristet til å tro at vi kan bli det ved å kjøpe et bestemt produkt.

Jesus er i ørkenen, langt utenfor byen. Det er lite rundt han som frister, ingen lukt av pølser eller boller, ingen vakre kropper eller store flatskjermer. Ingenting. Bare stein og himmel så langt øyet rekker. Gjennom førti dager med stein og stillhet dukker fristelsene opp i sitt eget hue. 

Makt-fristelser

Det er gjerne de sanselige fristelsene vi får høre om når det er snakk om fristelser, kroppens begjær: sex, penger, mat, rusmidler, ting. Men fristelser kan komme i alle slags forkledninger. De kan også være kledd som fromheten selv, i skinnende hvite klær. Mange mennesker jeg har møtt har blitt utsatt for destruktive trosfellesskap styrt av karismatiske ledere. Dette er gjerne ledere som mener å ha en spesiell tilgang til Gud, til sannheten. Og som derfor ikke er åpen for innvendinger og kritikk. Alle som har lederansvar i kirke og kristenliv bør øve seg i å være på vakt for slike fristelser. En religiøs leder som ikke ransaker seg selv, prøver åndene, holder seg fast i troens grunnpillarer, kan komme til å gjøre stor skade på andre i form av undertrykkende og destruktiv maktbruk.

Åndelige fristelser kommer som regel skreddersydd, og det er vanskelig å vite akkurat hvordan de ser ut. Men enhver innskytelse som fører til hovmod, som får deg til å tenke at du er mer hellig eller mer utvalgt enn andre, at du har en spesiell tilgang til guds vilje som ingen andre har eller at målet helliger midlet, slik at du bagatelliserer skader du påfører andre, ja da er du på villspor og må vende om. Derfor vil jeg gjerne minne om to ting som de gamle mystikerne holdt høyt i hevd, nemlig ydmykhet og veiledning. De første skal bli de siste. Den som setter seg selv høyt skal settes lavt. Jo mer du er betrodd, jo viktigere blir det å øve seg i ydmykhet. Og uten innspill og motstand fra andre, foe eksempel en erfaren veileder, kan åndelige ledere fort havne i hovmod og selvforherligende maktmisbruk.

Vi kommer alle i fristelser på en eller annen måte, og før eller siden vil vi snuble, falle. Men vi falller aldri utenfor Guds nåde. Gud rekker ut sin hånd og reiser oss igjen.
Gi ikke opp
.

Les mer:
idag vil jeg gjerne anbefale en annen blogg: en fin tekst om fristelser skrevet av Ivar Bu Larssen.

 

  18 comments for “fristelser

Comments are closed.