Har Jesus levd?!
At Jesus har levd er jeg ikke i tvil om. Men jeg ville ikke trodd på en bibelforskning som ikke våger å spørre om det er sant.

Hilde Brekke Møller, stipendiat ved Det teologiske menighetsfakultet, har skapt opphetet debatt i avisa Vårt Land og på Facebook denne uka. I et blogginnlegg spør hun Har Jesus virkelig levd? Det er jo et høyst relevant spørsmål, for teologisk forskning såvel som troen. Men forskning og tro må nødvendigvis nærme seg spørsmålet på ulike måter. Forskeren bygger på historiske kilder og kulturkunnskap og vurderer om det utfra sitt materiale sannsynligheten for om Jesus har levd eller ikke. Den troende – vel, det er ikke så enkelt å beskrive med ord, men kanskje går det an å si at den troende møter Jesus med sitt liv, sin erfaring.

Men også den troende kan ha godt av å undersøke sin tro, hva er det egentlig vi tror på?

Myter og historie

Brekke Møller viser særlig til en forsker som heter Robert Price. Hun skriver:

Price mener at fortellingene om Jesus startet som jødiske myter. Dette kan man se klare spor av i evangeliene, mener Price, der mange av Jesusfortellingene er formulert etter mønster fra gamle jødiske fortellinger. For eksempel helbreder Jesus slik som Elia og gir lover som Moses. Etter hvert ble disse mytene forstått som om de omhandlet en historisk person; Jesus fra Nasaret.

Dette er ikke nytt og heller spesielt overbevisende som argument. Da jeg skrev min hovedoppgave om den historiske Judas for over 15 år siden og ble kjent med mange ulike tekster om Judas Iskariot, så jeg hvordan Judasskikkelsen delvis ble formet etter eldre fortellinger i Det gamle testamentet. Men det betyr ikke nødvendigvis at Judas Iskariot ikke har eksistert, men sier oss helelr noe om hvordan de ulike fortellerne tolker og forstår Judas. Slik tror jeg også det er med Jesus. Fortellingene i Det gamle testamentet ble brukt til å forstå hvem Jesus var. Matteus, for eksempel, fremstiller Jesus som en ny Moses, som en som oppfyller loven. Fortellingene om Jesus ble skrevet lenge før vitenskapelig historieskriving. De søkte ikke gi en detaljert redegjørelse for Jesus sitt liv fra dag til dag. De ville fortelle hvem Jesus var, og evangelieforfatterne gjør det på forskjellige måter.

Hvis Jesus ikke har levd – hva så?

Kanskje har Jesus ikke levd. Forskningen kan leve godt med det. Ja, den forskeren som finner et endelig og overbevisende bevis for at Jesus ikke har eksistert vil nok leve veldig godt på talk-shows og royalty inntekter fra bøkene sine.
Hva med den troende? Brekke Møller sier selv til Vårt Land

– Noen ville synes det var helt forferdelig, men andre ville funnet måter å leve med det på. Jeg tror Robert Price og mange andre tenker at det viktigste er ikke hva som har skjedd, men hvilken mening man legger i det.

Det kan godt være. Vi kan eventuelt fortsette å leve og tenke slik den eventuelt fiktive Jesus oppfordrer oss til i evangeliene. Men i hvertfall i min tro er det helt grunnleggende at Gud blir menneske, dør og oppstår. Det kan sikkert forstås og tolkes på mange måter – men for at Gud skal bli menneske, må gud bli en kropp, en historisk kropp, et menneske som virkelig har levd. At gud blir menneske og at dette menneske dør og så står opp fra de døde, det tror jeg ikke vitenskapen slik vi kjenner den kan bevise, snarere kan den helt sikkert motbevise det.
Men, jeg tror nå på det, likevel.

Har Jesus levd?!

Jeg ser ingen motsetning mellom tro og vitenskap. Vitenskap kan utfordre tilstivnede forestillinger og la oss se Jesus fra nye, uvante sider. Ja, selv en Jesus som kanskje ikke har eksistert kam minne oss på alle mennesker glemt og oversett av historieskrivere, som for eksempel udokumenterte flyktninger. Men jeg har også innfunnet meg med at vitenskapen ikke kan fortelle meg alt. Jeg tror det er andre erkjennelsesveier enn ren logikk og menneskelig forstand.

Jeg tror at Jesus ikke bare har levd, men lever. Men å tro er ikke å ha sikre svar (det samme gjelder forsåvidt også ofte for vitenskap) – tro er en vei, en etterfølgelse, en hengivelse, en risk å ta.