Det fremmede kan ofte være fremmed på en annen måte enn du har forestilt deg. Det har jeg opplevd gang på gang de dagene jeg nå har vært i Tokyo. Som turist, med begrenset kjennskap til Japan og japansk kultur og historie, kan jeg selvfølgelig ikke si noe om hva som er «typisk japansk.» Men jeg kan si at det jeg opplever som fremmedartet, er det på en annen måte enn jeg hadde forventet meg. Her er en blogg om kontraster i Tokyo.

Kontraster i Tokyo

Sjelden har jeg opplevd et sted så full av kontaster som Tokyo. I noen øyeblikk fornemmer jeg eldgamle tradisjoner og kunnskaper som har gått i arv gjennom generasjoner. I andre er det som jeg ser glimt av fremtiden i futuristisk mote og enorme elektronikk-varehus med dingser for de utroligste ting. Enkelte strøk opplever jeg som «typisk japansk,» mens andre steder kan man nesten tro at man befinner seg i USA eller Europa, for eksempel i handlegater preget av globaliserte merkevarer som McDonald, Cartier, Starbucks og Apple. Det er sterke visuelle kontraster — fra nøktern, balansert design til masete, glorete inntrykk.

Stillhet og støy lever på forunderlig vis tett på hverandre. Lysreklamene på høyhusene rundt Shibuya stasjon er også med lyd, høy lyd. Står du midt på plassen høres en kakofoni av stemmer og reklamemusikk så kraftfull at støyen fra trafikken nesten blir borte. Og jevnlig kjører store lastebiler rundt med kraftige høyttalere og promoterer japanske gutte- og jenteband.

Slik er det forståelig at stillhet verdsettes høyt. På alle t-banestasjoner og t-banevogner står skilt som oppfordrer til ikke å snakke i mobiltelefon eller på annen måte forstyrre dine medreisende.

Will you marry me?

Foran Shibuya stasjon står en statue av hunden Hachikō (1923-35), kanskje en av verdens mest berømte hunder. Den ble kjent for sin trofasthet til sin eier. Hver eneste dag stod  Hachikō utenfor stasjonen og ventet på at han skulle komme hjem fra arbeid. Også i flere år etter at eieren var død. Statuen er nå et populært sted for å avtale romantiske møter.

Like ved så jeg her en dag en mann som nettopp søkte kjærligheten. Midt i menneskemengden stod han med et skilt: «Will you marry me?»

Dagen etter var han borte. Kanskje han fant lykken.

Her er noen bilder. Klikk på miniatyrbilde for lysbildefremvisning.

Les også:
I Tokyo, overveldet av inntrykk og Elskere i universet. Den japanske stjernefestivalen