Mary’s Boychild er en av mine favorittsanger i jula, med litt andre rytmer og farger enn mange andre julesanger. Her er en fortelling om jul i fengsel og et musikalsk under.

Det er siste uka før jul, og i dag skal vi på fengselsbesøk. Vi skal feire gudstjeneste og spise suppe. Deilig suppe som kjøkkenet i Tøyenkirka har laget. Det er noe eget ved å feire gudstjenester i fengselet. Først må vi gjennom en grundig sikkerhetskontroll. Så låses vi gjennom en rekke dører før vi kommer til festsalen, et stort allbruksrom med biljardbord, sofagruppe og en liten kjøkkenkrok. Her blir vi møtt av to insatte som er kirketjenere. De har alt gjort i stand rommet til et kirkerom, med alter og stolrader. Kirketjenerne byr oss på kaffe og vi har tid til å slå av en prat mens fengselsbetjentene kaller opp de som har meld seg på gudstjenesten. Vi blir gjerne godt kjent med kirketjenerne, ofte er det de samme fra gang til gang.

Så er det klart til messe, rommet låses opp, og menigheten kommer, en etter en. Det er høy stemning i rommet. Men det blir som regel stille når jeg begynner å spille. Vi tenner lys, hører evangeliet og feirer nattverd sammen. Det er et eget alvor, en egen høytid. Etter gudstjenesten rydder vi rommet og setter opp langbord. Vi spiser suppe, praten går livlig på ulike språk. Og etter en knapp time er det over.

Nå er det siste uka før jul, og vi skal feire gudstjeneste i fengsel. Jeg blir minnet på et musikalsk under jeg opplevde for noen år siden

Mary’s Boychild

Jula i fengsel er vanskelig. Alle høytider i fengsel er vanskelig. Høytider minner om mennesker som ikke er der. Mennesker som en savner.

Men jeg tror jula er vanskeligst. Jula er familiehøytiden der mor og far og barna er samlet rundt god mat og gode tradisjoner. Selv om de som jobber i fengslene gjør alt de kan for å skape god julestemning, med ribbe, juletre og julesang, er det likevel noe som mangler. De nærmeste er utenfor murene. For noen er de langt, langt unna, i andre land og verdensdeler.

Det er så mye følelser rundt jula. Og få å dele dem med i fengsel.

En annen ting som er vanskelig i fengsel, er salmesang. Her er det mennesker med forskjellige språk, forskjellige kulturer, og lite felles sangrepertoar. En jul jeg hadde gudstjeneste i fengsel, tok jeg med meg klarinetten og den julesangen jeg liker aller best, Mary’s Boychild. Tenkte jeg skulle spille den solo. Og jeg begynte. Men det tok ikke lang tid før noen heiv seg på, først litt nølende, så kraftigere. Til slutt tror jeg alle sang. Og vi var der, langt borte langt utenfor murene for lenge siden, men likevel akkurat nå. Det var ikke rom for dem, men de gir rom for oss og vi er et kor av engler som synger:

Hear now, hear the angels sing:
A new king born today,
and man will live forevermore
because of Christmas Day.
Trumpets sound and angels sing,
listen to what they say,
that man shall live forevermore
because of Christmas day.

Fortellingen om Mary’s Boychild er tidligere publisert i salmeboka  Bli Lys (Verbum 2015).