Oktoberbarna. Grå Novembermakt

Oktoberbarna. Et vakkert navn, egentlig. Poetisk.
– Virkeligheten er ikke så vakker. Det handler om enslige barn som fyller 18 år denne høsten og sendes tilbake til et krigsherja hjemland, Afghanistan.
Med grå novembermakt.

Oktoberbarna

Oktoberbarna har bodd det meste av sitt liv i Norge. Norske myndigheter mener det er akseptabelt å sende dem tilbake til et land og miljøer de har liten kulturell og sosial kompetanse for å klare seg i. De har heller ikke trygge sosiale nettverk å vende tilbake til. Og områdene de sendes tilbake er langt fra trygge. I følge FN er antall drepte sivile i Afghanistan rekordhøye nå. Derfor velger mange av barna å gå under jorden i steden.

Likevel, norske myndigheter og politikere vil sende dem ut med grå novembermakt. Av frykt for «signaleffekten» ved å la barna bli. Signaleffekten ved regjeringens – og dessverre også Arbeiderpartiets – politikk er ikke så god den heller: Norge fremstår som uanstendig rikt, kaldt og selvgodt. 

Nå er ikke jeg ekspert på asylpolitikk, og jeg tror alle som arbeider nært med det er nødt til å ta noen vanskelige valg. Dette synes jeg biskop Helga Byfuglien kommenterer på en ryddig og respektfull måte:

«Vi har respekt for myndighetenes ansvar for en ansvarlig asylpolitikk. Likevel kan vi ikke akseptere at hensynet til «signaleffekten» skal veie tyngre enn hensynet til unge menneskers liv og helse. Vi lever i en tid med store utfordringer som setter oss på prøve. Det gjelder særlig i vår behandling av medmennesker – ikke minst unge – også de som ikke er borgere av landet.»

Oktoberbarna og prekenteksten

Jesus forkynner et evangelium for fattige, for utstøtte, for flyktninger og enslige. Ordene til Jesus i dag er ikke noe unntak (Markus 10:28-31). «Hva med oss?» spør Peter. Som flyktinger og asylsøkere har han og de andre disiplene forlatt alt og går en uttrygg fremtid i møte.

Jeus svarer på en måte som jeg først synes er litt merkelig. Han sier: Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.

Men så slår det meg, dette er jo ord rett til flyktninger og asylsøkere. Og ordene er også til oss. Vi skal være brødre, søstre, mødre, barn og åkrer for mennesker i nød. Vi er som mennesker på denne jorda kalt til å være til for hverandre. Gi hverandre næring og omsorg. Være hverandres brødre, søstre, barn, mødre og åkre. 

Les også:
Antall sivile drept og skadde i Afghanistan øker. Rapport fra FN-FNs rapport om drepte og skadde i Afghanistan etter 2009
Helvetet i paradis. Engasjert leserinnlegg av Amelia Gomez Snerte.
Det sanne vintre. Et blogginnlegg om flyktninger og inkluderende fellesskap