Pinse. Den hellige ånd, Guds skaperpust

Det er pinse, sola skinner og sjøen begynner å få en behagelig badetemperatur. Ekstra fridag gir mulighet til å reise bort, gå på stranda hvis været er varmt nok. Eller bare å slappe av, nyte livet. Men hvor blir det av pinsen?

Jeg er et pinsemenneske. Pinsen og den hellige ånd har vært grunnleggende for min tro i hele mitt voksne liv. Leitinga etter den hellige ånd begynte allerede i ungdomstida. Da var jeg innom noen karismatiske bevegelser og ble veldig grepet av tungetale og den tilsynelatende totale overgivelsen til noe større enn seg selv. I forkynnelsen jeg møtte der var tungetalen selve beviset på at du hadde gitt deg sjøl fullstendig til Jesus. I mange år ba jeg til Gud, hver eneste dag, om å kunne tale i tunger.

Til dags dato har jeg ikke talt i tunger en eneste gang. Det er helt i orden. Den hellige ånd fant meg, i musikken, i toner som berørte der ordene ikke strakk til. Etterhvert skjønte jeg at den hellige ånd var der hele tiden, og hadde vært der hele tiden. Rørt ved meg, åpnet ørene, øynene, hjertet, tungen.

Pinse

Det er mange som ikke vet hvorfor kirken feirer pinse. Jeg synes ikke det er så rart. både juleevangeliet og påskens lidelseshistorie er mye mer konkret. Vi pynter til jul og påske. I pinsen reiser vi bare bort. Selv prester synes det er vanskelig å formidle pinsens budskap. For noen er løsningen å snakke om pinsen som kirkens bursdag. Men det blir fort en avsporing, i hvert fall hvis vi glemmer Den hellige ånd.

Kanskje er det vanskelig å snakke om den hellige ånd fordi mange tenker på nettopp tungetale, ekstase og andre ekstraordinære ting. Og at tungetale i enkelte miljøer blir et middel til egen oppbyggelse og et tegn på at du tror nok.

Men sånn er jo ikke den hellige ånd. Den hellige ånd er ikke en premie eller et diplom. Den hellige ånd er liv. Slik Gud blåser sin ånd inn i mennesket og skaper liv, blåser Jesus den hellige ånd over oss. Guds ånd, livspusten, den hellige ånd – dypest sett handler det om det samme.

Den hellige ånd, Guds skaperpust

Fordi Guds skaperpust blåser gjennom alt og alle, bekrefter Den hellige ånd vår tilhørighet til hverandre, til det skapte, og til Gud. Når vi ser sammenhenger, når toner, bilder og ord kommer til oss, når vi drømmer og ser lysglimt i mørke, da er den hellige ånd på ferde. Når du grubler og grunner på noe og får ny erkjennelse, når skriftene og skapelsen åpner seg for deg og du ser noe du ikke har sett før, ja da er den hellige ånd i full sving. Når du ser andres lidelse, når du får mot og styrke fra ukjente kilder til å kjempe mot urett, da drikker du av åndens kilder. Når du er i ferd med å gi opp og miste alt håp, men likevel finner styrke til å stå opp, gå ut av døra, da er Guds livspust, den hellige ånd nær. Den hellige ånd handler ikke om å være spesielt from og er ikke noe bevis på at noen er bedre enn andre. Den hellige ånd er et bevis på at Gud elsker oss.

I pinsen feirer vi den hellige ånd. Men kirken må forkynne Den hellige ånd hele året. Den hellige ånd er nær i hverdag og fest, i fortvilelse og glede, i våre mest skinnende øyeblikk og i vårt dypeste mørke. Den hellige ånd er liv. Derfor er det kanskje heller ikke så galt å feire den hellige ånd med et bad, med å slappe av et øyeblikk, nyte livet.

Og kjenne pusten, Guds skaperpust som går gjennom deg og alt som er skapt.

Her er litt pinsemusikk, Trinity Calypso med Caledonia Jazzband