Skapt i Guds bilde. Om Jesus, kvinner – og Aasta Hansteen

Å følge Jesus er ikke alltid det samme som å følge kirkens maktstrukturer. Aasta Hansteen er et godt eksempel. I 1878 skapte hun debatt med boka “Kvinnen skapt i Guds bilde”.

I dagens tekst forteller Lukas ganske nøkternt og hverdagslig om Jesus som går rundt i byene og landsbyene og forkynner evangeliet (Lukas 8:1-3). Med ham er de tolv disiplene – og noen kvinner. Nettopp fordi den er så enkel og hverdagslig er det vanskelig å få noe mer ut av fortellingen Det er ingenting om hva Vi skal tro, gjøre eller hvordan vi skal være. Bare dette: at Jesus går rundt og forkynner og at han har med seg disiplene — og noen kvinner. Var det ikke nettopp det Jesus holdt på med hele tiden, gikk rundt sammen med disiplene sine og forkynte. Er det noe nytt?

I det hverdagslige og tilsynelatende enkle ligger mye gjemt, mye vi ikke ser eller hører. I språket, måten vi er på og måten vi ser, fortolker, skaper mening, legger vekt på noe og overser noe annet. Sånn er det også med denne fortellingen. Det er mye som ikke blir sagt. Og det lille som blir sagt sier kanskje mer enn det vi skjønner.

Kvinner som fulgte Jesus

For det ligger noe i dette med at det også er noen kvinner som følger Jesus. Ikke bare menn. Tre av kvinnene har navn: Maria Magdalena, Johanna, og Susanna. Men det er også fler. Og de er, får vi inntrykk av, er med Jesus hele tiden. Vi vet ikke så mye om dem. Maria er fra fiskerbyen Magdala og har blitt helbredet. Hun er blant de første som vitner om oppstandelsen. Johanna er gift med en embedsmann som jobber i maktapparatet til Herodes. Susanna vet vi ikke noe mer om.

Bibelkommentatorer er uenige om hvor kvinnefrigjørende denne passasjen hos Lukas egentlig er. Det handler jo også litt om hvordan du vil lese den. For en kirke som ble stadig mer hierarkisk og styrt av menn gjennom årtusen, kan fortellingen være lite spor, en kime. Det var også kvinner som fulgte Jesus. Noen er glemt, noen husker vi ved navn. Noen vet vi litt mer om. Følger vi sporene gjennom kirkens historie, møter vi kvinner som gir et mangfoldig bilde av hva det vil si å følge Jesus. For eksempel mot til å motsi makta, mot til å tenke Gud større enn mannens bilde,

Skapt i Guds bilde

Aasta Hansteen (1824-1908) er en pioneer i norsk kvinnebevegelse. Hun var kunstner, den første kvinne i Norge som tok kunstudannelse. Hun ble etterhvert opptatt av målsak og kvinnesak. I 1878 ga hun ut boka Kvinden skabt i Guds billede. Her kritiserte hun mannsmakta i kirken og påpekte at hvis kvinner var skapt i Guds bilde akkurat som menn, skulle de også ha hatt de samme rettighetene. Boka førte til en heftig debatt og hun ble kraftig angrepet av prester og andre i kirka. Hun meldte seg ut av kirken, men sluttet ikke derved å engasjere seg i kristendommen. 1897 ga hun ut boka Kristi kirke i det nittende aarhundrede.

Å følge Jesus er ikke det samme som å følge maktstrukturene i kirken. Historien gir oss mange eksempler på det: Aasta Hansteen, Hildegard av Bingen er noen eksempler. I evangeliene møter vi eksempler på kvinner som også utfordrer Jesus, som utvider hans begrep om Gudsrike.

I Jesus sitt følge er alle slags mennesker: ikke bare kvinner og menn, men mennesker i alle sin mangfoldighet uansett kjønn, seksualitet, helse, kropp, kultur, nasjonalitet, etnisitet, jobb eller ikke jobb. I dette følge er det plass til deg og meg. I Guds rike er det plass til oss. Vi er skapt i Guds bilde.

Les mer:
Tekstene for dagen og en liten tekstmeditasjon finner du på Nettkirken.no  Søndagstanker
Aasta Hansteen (1878): Kvinden skabt i Guds Billede. Les boken på nettsidene til Nasjonalbiblioteket
Alltid freidig. En blogg om fortellingen om den den kanaaneiske kvinnen.

Aasta Hansteen fra Oslo Museum

Aasta Hansteen. Foto; Divert Dedechen Brun, ca 1865. Oslo Museum

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *