Sola skinner fra skyfri himmel, gjennom vinduet hører jeg fuglesang blande seg med gatas lyder. Det er en fin sommerdag, og jeg forebereder mitt siste fengselsbesøk før sommeren. Jeg tenker på sommer i fengsel, og blir minnet på et bilde som lenge hang i en av korridorene på Oslo Fengsel.
Fengselsbesøk
I alle år som gateprest har månedlige gudstjenester i fengsel vært noe av det som har gitt meg mye. Før i tiden var fengselsgudstjenestene på søndagsmorgen, og vi feiret frokostfellesskap etter messa. Nå er det kveldstid, og vi har med deilig suppe som passer godt til kvelds. De dyktige frivillige som er med meg, kommer til kirka på ettermiddagen, vi pakker bilen med mat og gudstjenesteutstyr og kjører det lille stykket frem til Oslo Fengsel.
Vel fremme i Åkerbergveien står vi utenfor de grå fengselsmurene og trykker på callingen. «Hei, vi er fra Kirkens Bymisjon. Vi skal feire gudstjeneste hos dere i dag.» Porten går opp, og vi kommer inn. Etter å ha levert fra oss mobiltelefoner og identitetskort, blir vi geleidet opp til der vi skal være, den såkalte «Festsalen.» Festsalen er ikke et spesielt høytidspreget rom, mest et allbruksrom med tv, biljardbord, nøkterne møbler og et enkelt kjøkken.
Gudstjeneste
Vel inne i festsalen dekker vi alter og bord, skjærer opp frukt og grønnsaker, legger brød og pålegg på fat. Etterhvert kommer menigheten, fra forskjellige avdelinger. En menighet der mange ikke snakker norsk. «Velkommen» sier jeg og presenterer oss. Messen holder vi på norsk og engelsk. Alle tenner lys, mange går til nattverd, og det er litt tæl i sangen også, selv om det er vanskelig å finne sanger som alle kan . Jeg spiller en slått på klarinetten, og messen er til ende.
Vi dekker til fellesskapmåltid etter messa, spiser deilig suppe og det oppstår noen fine møter og gode samtaler. Og jeg tenker at det Jesus minner oss på er at selv om vi er på gata eller i fengsel, er vi ikke av gata og av fengslet.
Sommer i fengsel
Nå sitter jeg og forbereder meg til siste fengselsbesøk før sommeren. Det er en kjempefin bibeltekst, Lukas 14, om det store gjestebudet (det kommer en blogg om den på søndag). På en måte er det jo det vi gjør i fengselet også, inviterer til et slags gjestebud, et fellesskapsmåltid både i messa og etter messa.
Jeg ser ut av vinduet på kontoret mitt i tårnet. Jeg ser den blå himmelen, sola over postgirobygget, jeg tenker på sommer og bading. Og så kommer jeg plutselig til å tenke på et bilde som hang i Oslo Fengsel tidligere. Bildet var laget av en innsatt, det gjorde alltid sterkt inntrykk. Det var delt i to. Øverst, med svart ramme er fargerike bokstaver sirlig utskåret i isopor: «Summertime in prison.» I bildet under er bokstavene malt i gråtoner «is bad.» Sommer i fengsel er ikke bra. En påminnelse om at livet bak murene er annerledes enn livet utenfor, også om sommeren, der folk flest liker å være ute og nyte solfylte dager. Med bare en time i luftegården om dagen, blir varme sommerdager en ekstra påkjenning.
