Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the complianz-gdpr domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-includes/functions.php on line 6114 Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the complianz-terms-conditions domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-includes/functions.php on line 6114 Notice: Function _load_textdomain_just_in_time was called incorrectly. Translation loading for the wordpress-seo domain was triggered too early. This is usually an indicator for some code in the plugin or theme running too early. Translations should be loaded at the init action or later. Please see Debugging in WordPress for more information. (This message was added in version 6.7.0.) in /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-includes/functions.php on line 6114 Notice: Funksjonen _load_textdomain_just_in_time ble kalt feil. Innlasting av oversettelser for tekstdomenet twentyseventeen ble utløst for tidlig. Dette er vanligvis en inikasjon på at noe kode i utvidelsen eller temaet kjører for tidlig. Oversettelser bør lastes inn med knaggen init eller senere. Se Feilsøking i WordPress for mer informasjon. (Denne meldingen ble lagt i versjon 6.7.0.) in /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-includes/functions.php on line 6114 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-content/plugins/onecom-vcache/vcaching.php on line 630 Warning: Cannot modify header information - headers already sent by (output started at /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-includes/functions.php:6114) in /customers/a/b/c/carlpetteropsahl.com/httpd.www/blogg/wp-content/plugins/onecom-vcache/vcaching.php on line 638 Trosbekjennelsen Arkiver - Carl Petters blå blogg

Hokus pokus filioque

Filioque?!? Er det ikke filiokus? Hokus pokus filiokus?
Jo, det er sant. I den gamle tulletrylleformlen heter det «filiokus». Men det er en forenkling av et gammelt latinsk ord som har skapt strid i over tusen år. Nå skaper ordet debatt igjen.

Det lutherske verdensforbund har nemlig kommet til enighet med den ortodokse kirke om at ordet «filioque», som betyr «…og Sønnen», kan fjernes fra den nikenske trosbekjennelsen. Tredje artikkel begynner med: «Vi tror på Den hellige ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen«

«… og Sønnen» legger katolske og protestantiske kirker til.

Dette ordet var opprinnelig ikke med da den nikenske trosbekjennelsen ble vedtatt på Kirkemøtet i Nikea 325. Det ble innført av katolske kirker etter noen hundre år, som førte til en splittelse mellom den katolske kirken i vest og ortodokse kirken i øst. Denne splittelsen har vart i over 1000 år. Både den katolske kirke og lutherske kirker har hatt samtaler med den ortodokse kirke om dette i flere tiår, og nå har Det lutherske verdensforbund nærmet seg den ortodokse kirke ved å foreslå at den opprinnelige teksten vil bli brukt i «håp om at dette vil føre til helbredelse av eldgamle skiller mellom kirker og gjøre det mulig å bekjenne troen sammen som i Nikea (325) og Konstantinopel (381)» (Min oversettelse, «Common statement on the Filioque,» LWF 2024).

Filioque – striden

På kirkemøtet i Nikea år 325 kom datidens kirkeledere sammen for å fastlegge grunnelementene i den kristne troen. Tidlig i kristendommens historie oppstod teologiske uenigheter, for eksempel om hva det betød at Jesus var både Gud og menneske. Derfor var det viktig å slå fast hva som var sann kristen lære. Dette ble nedfelt i det som i ettertid har fått navnet den Nikenske trosbekjennelsen, selv om den ble endelig formulert først ved et kirkemøte i Konstantinopel år 381.

Et vanskelig punkt for kirken var forståelsen av den hellige ånd og treenigheten. Det var viktig å uttrykke at Gud var en, at Jesus var sant menneske og sann Gud og at Den hellige ånd hørte hjemme i treenigheten. I Nikea og Konstantinopel ble man enige om at den hellige ånd utgikk fra faderen, slik det står i Johannesevangeliet 15:26: » … sannhetens ånd som utgår fra Far». Når kirker i vest etter noen hundre år begynte å legge til «… og Sønnen» var det blant annet for å gardere seg mot enkelte som sådde tvil om Jesus var sann Gud. Dette falt ikke i god jord hos tilhengerne av den opprinnelige formuleringen, og den intense debatten som fulgte blir gjerne kalt «filioquestriden». En gang på 1000-tallet ble» filioque» vedtatt som del av den romerske trosbekjennelsen, og splittelsen mellom kirken i vest (den katolske) og øst (den ortodokse) var uungåelig.

Det handler om treenigheten

Jeg husker jeg som ung og alvorlig teologstudent ble svært provosert av å lese om filioquestriden. Hvordan kan mennesker så bombastisk fastslå hvordan det forholder seg med treenigheten? Er ikke treenigheten et mysterium, større og mer forunderlig enn noe menneske kan fatte? Historikeren Jaroslav Pelikan skal spøkefullt ha sagt at det finnes et eget hjørne i helvete for de som krangler om filioque». Selv tenker jeg fortsatt at treenigheten er større en noen menneskeskapte formler. Samtidig vet jeg ikke hvilke kamper de gamle kirkelederne stod i. For dem stod det om liv og død. Det fortelles at flere av de som møttes i Nikea fortsatt var merket av sår og skader fra kristenforfølgelsene.

Symbol på kristen enhet

Hvis det å ta bort ett ord bringer to kirkesamfunn ett skritt nærmere hverandre, er det en god ting. Dessuten har den ortodokse kirke et poeng når den sier at det var jo dette vi ble enige om, den gang i Nikea. Den nikenske trosbekjennelsen uten filioque blir slik et aldri så lite symbol på kristen enhet, et håpssylbol i en mørk verden. Den hellige ånd blåser jo uansett dit den vil.

Kilder
John Willem Gran. Kirkens tro. Historien om trosbekjennelsens tilblivelse. St. Olav Forlag, Oslo 2011
A. Edward Siecienski The Filioque. History of a Doctrinal Controversy. Oxford University Press, Oxford 2010

Les mer
Trosbekjennelser. Blogginnlegg om trosbekjennelser.
Common Statement on the Filioque. Uttallelse fra det Lutherske verdensråd om filioque (på engelsk).

Trosbekjennelser

I sommer har det gått en lang debatt i avisen Vårt Land om kirkens trosbekjennelser. Tror vi egentlig på dem når vi leser dem i gudstjenesten?

Debatten begynte med at journalisten Gunnar Bodahl-Johansen spurte sin biskop avbiskop Kari Mangrud Alvsvåg i Borg om kirken faktisk trodde på hva som ble sagt når trosbekjennelsen ble lest i kirka «Jeg utfordrer biskopen i Borg til å fortelle oss om Den norske kirke tror på sin egen trosbekjennelse— om Den norske kirke mener det som står i den, om skapelse, om dommen over levende og døde, jomfrufødsel og oppstandelse,» skriver han. Og biskopen svarer litt nølende – og det skjønner jeg. Det er svære og merkelige saker å forholde seg til, saker som til dels strider mot vitenskapelig kunnskap og sunn fornuft.

Fem bekjennelsesskrifter

Den norske kirke har fem bekjennelsesskrifter. Den apostoliske, den nikenske og den athanasianske trosbekjennelsen kalles «de oldkirkelige symboler». Den apostoliske trosbekjennelsen brukes i protestantiske og katolske kirkesamfunn. Den nikenske brukes i tillegg av ortodokse. Den athanasianske har jeg aldri hørt i noen gudstjeneste. Som luthersk kirke har vi dessuten den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana) og Luthers lille katekisme.

Felles for disse tekstene er at de er skrevet for lenge siden, til dels svært lenge siden. De er skrevet i et språk og med den forestillingsverden som vi ikke uten videre kan forstå. En annen ting er at de gjerne er skrevet i en konfliktsituasjon. Det var viktig å avgrense seg fra hva man ikke trodde på.

Tro og trosbekjennelser

Å tro er ikke det samme som å krysse av på en sjekkliste, at hvis du kan sjekke av for minst åtte av ti punkter så er du innafor. Tro er noe som leves, tro er å gi seg hen til noe utenfor seg selv. Samtidig er den apostoliske og den nikenske trosbekjennelsen uttrykk for kirkens tro. De har blitt bedt i gudstjenesten hver søndag gjennom nærmere 2000 år. Ved å be trosbekjennelsen slutter du deg til en tro som er større enn din egen, større en det du selv kan begripe og forstå. Jon Fosse beskriver dette så fint i romanen Eit nytt namn:

og eg gjer krosstegnet og eg byrjar seia fram Den apostoliske truvedkjenninga stilt inne i meg og eg seier Eg trur på Gud Fader den allmektige og eg tenkjer at eigentleg trur eg ikkje på det eg seier, eller eg trur på det i ei viss tyding, så eg kan heller ikkje seia at eg ikkje trur på det, men det gjer godt å tenkje på at også apostlene sa desse orda, ja dei fyrste kristne, dei som vart kalla for dei små, tenkjer eg, og om Gud ikkje er allmektig, men vel heller ikkje avmektig, så er han likevel tilstades i alt som er og i alt som skjer (Jon Fosse, Septologien, Det Norske Samlaget, Oslo, 2022, s 730-31)

Jon Fosse går gjennom trosbekjennelsen punkt for punkt, så jeg anbefaler å lese videre.

Les mer

Den norske kirke bekjennelsesskrifter. På kirken.no

Jeg skrev også et innlegg i Vårt Land: Ja, vi tror på trosbekjennelsen

De rikes evangelium. Et blogginnlegg jeg skrev til fortellingen om Sakkeus