Talsmannen. Den hellige ånd, venn og trøster

Snart er det pinse. Jesus snakker om talsmannen, Den hellige ånd. Hva er det han snakker om?

Pinsen er en av kirkens store høytider, men mange vet ikke hvorfor vi feirer den. Pinseunderet, den hellige ånd, virker abstrakt og uforståelig. Selv i kirken er det sjelden å høre om den hellige ånd. Det er synd, for den hellige ånd er en av troens store gaver. I dagens bibelfortelling forbereder Jesus oss på pinsen og den hellige ånd som skal komme (se hele prekenteksten her: Johannes 15:26-27).

Mellom påske og pinse

Det er siste søndag i påsketiden. Jesus forteller disiplene sine at han snart skal dø, bli borte (se blogg for Kristi himmelfartsdag). De er redde, engstelige for fremtiden, slik vi også kan være redde og engstelige når vi står over for noe ukjent. Samtidig er det siste søndag før pinse, og Jesus snakker om det som skal skje, om talsmannen som skal komme, den hellige ånd som vi feirer i pinsen   Som skal åpne for oss det Jesus har sagt og gitt oss.

Pinsen er den siste av de store høytidene i kirkeåret. I tiden fra jul via påske til pinse lever vi oss gjennom Jesus sitt liv fra fødsel til død og oppstandelse. I denne tida hører vi om Jesus i møte med andre mennesker, mennesker som gjerne har det vanskelig. Og vi hører Jesus fortelle lignelser og fortolke skriftene.

Så kommer den lengste tida i kirkeåret, tida etter pinse, eller treenighetstiden. Dette er på en måte Den hellige ånds tid. Det er en tid for vekst i visdom, undring og fordypning.

Talsmannen, den hellige ånd

Det er bare Johannesevangeliet som bruker ordet talsmann om den hellige ånd. Og siden det er et litt rart ord, er det grunn til å undersøke det litt nærmere. Det er oversatt fra det greske ordet paráklētos (παράκλητος). Noen bruker paraklet som fremmedord, men det betyr altså noe så nært som en som trøster, oppmuntrer, går i mellom, hjelper, eller snakker for deg.

Det snakkes ikke så mye om den hellige ånd i kirka. Mange tenker på tungetale, ekstase og andre merkelige ting når de hører om den hellige ånd. Men den hellige ånd er egentlig ikke merkelig i det hele tatt. Den hellige ånd trøster, oppmuntrer, går i mellom. Den hellige åpner våre ører og øyne så vi ser sammenhenger vokser i visdom, forstår at vi hører til.

Også dere skal vitne

Jesus avslutter dagens ord med å si, «sannhetens ånd skal vitne om meg, men også dere skal vitne.» Og akkurat denne setningen har vært med meg denne uka. På mandag var jeg på ByFrokost, et møtested for fattige tilreisende. Tirsdag gikk jeg oppsøkende i Oslo med prosjektet Rom for fattige tilreisende. Jeg var på Sporet som Kirkens Bymisjon driver på Oslo S, og jeg var på Dalsbergstien hybelhus på kvelden. Jeg har møtt mange mennesker som lever i dyp fortvilelse. Og det er akkurat som om sannhetens ånd åpna mine øyne og ører for de menneskene jeg har møtt. For deres fortellinger om lidelse, nød, fortvilelse, engasjement, opprør. Jesus er hos mennesker som lider. 

Jeg tror den hellige ånd ikke bare handler om noe åndelig, men kanskje aller mest om noe veldig konkret. At vi skal vitne om urett, være vitner for rettferdighet og fred. At kanskje også vi skal være parakleter, som trøster, oppmuntrer, går i mellom.

Mer om den hellige ånd neste søndag, pinsedag.
Fortsatt er det påske… 

God søndag og Guds fred.