Fortellingen om Jesus som går på vannet blir gjerne forstått som en fortelling om tro. Men handler den ikke egentlig om tro som kollapser?
Fortellingen om Jesus som går på vannet er en kjent fortelling for mange. Noen har kanskje møtt den i søndagsskole eller andaktsbøker for barn. Eller sett motivet på en altertavle slik jeg har gjort. Særlig husker jeg altertavla i den nå nedlagte sjømannskirken i New Orleans. Både Matteus, Markus og Johannesevangeliet har varianter av fortellingen, men det er bare hos Matteus at vi får høre om Peter som kommer ham i møte (Matteus 14:22-34).
Tro som kollapser
Grunnfortellingen er en gruppe fiskere som er ute i fiskebåten mitt på natta og blir overrumplet av uvær. De blir også overrumplet av Jesus som de ser gående på vannet som et gjenferd. Klart de blir redde. Men ikke Peter. Mitt ute på sjøen klatrer han ut av båten for å se om han også kan gå på vannet. Men når han kjenner hvordan viden og bølgende herjer rundt ham, klapper troen hans sammen.
Det er et sterkt bilde på tro som kollapser – når du opplever at grunnen under føttene forsvinner, du synker, synker, synker.
Tro på dypt vann
Jeg føler sterkt med Peter. Gjør Jesus det?
«Du lite troende – hvorfor tvilte du?» spør han etter å ha dratt Peter opp i båten. Jeg kjenner de ordene i kroppen jeg, «du lite troende.» Ja da, jeg er prest og greier, lever av tro og for tro. Men jeg hadde aldri turt å gjøre det Peter gjorde, å bokstavelig talt begi meg ut på dypt vann. Jeg kjenner det ligger der som en lengsel, det å kunne gi seg hen, gi alt. Men gang på gang opplever jeg at troen svikter. Og gjennom et langt liv som gateprest har jeg hørt utallige beretninger om hvor vanskelig det er å tro. Selv om en aldri så mye vil det. Derfor er det ikke akkurat det vi ønsker at Jesus skal si til oss: «du lite troende.»
En fortelling om tro
Men ordene hans er kanskje ikke så strenge som de først høres ut. For Jesus strekker ut hånda og drar opp Peter. Og det har jeg opplevd gang på gang sjøl også. Ikke bare som gateprest, men gjennom hele livet. Om jeg er på aldri så dypt vann, drar Jesus meg opp igjen, lar meg kjenne fast grunn under beina. Derfor tenker jeg at dette fortsatt er en fortelling om tro. Ikke en sterk og modig tro som tør alt og gir alt. Men en tro som roper fra det dypeste dyp: «hjelp meg!»
Jeg tenner lys for
Alle som strever med angst
Kirkas mange flotte frivillige <3
Sudan. En av de verste konfliktene i vår tid
Les mer
25. søndag i treenighetstiden. Kirkeårets tekster på bibel.no
Salt og lys. Blogg på allehelgensdag
«Ikke en sterk og modig tro som tør alt og gir alt.» Dette var spesielt gode ord og ta med seg for å meistre livet ! Tusen takk Carl Petter !
Tusen takk Kari og signe dagene dine <3