Siden i v\u00e5r har jeg fulgt et svanepar som holder til i en dam jeg g\u00e5r forbi hver eneste dag. Tidlig i v\u00e5r bygget de rede og jeg fulgte med p\u00e5 om det ble noen svanebarn. Det tok sin tid. Moren l\u00e5 t\u00e5lmodig og ruget over eggene, faren sv\u00f8mte rundt i dammen, fant mat eller skremte unna forbipasserende som ble for n\u00e6rg\u00e5ende. S\u00e5, lenge p\u00e5 overtid sa noen, kom barna. Tre gr\u00e5, lodne svaneunger. De sv\u00f8mte rundt sammen med foreldrene, en liten svanefamilie. Sist jeg s\u00e5 dem var ungene blitt store, nesten like store som foreldrene, men fortsatt gr\u00e5. Mange ganger har jeg sett familien og kjent en \u00f8rliten grad av gjenkjennelse i det \u00e5 v\u00e6re forelder.<\/p>\n\n\n\n som teolog og prest har jeg i mange \u00e5r v\u00e6rt opptatt av hvordan kirken engasjerer seg i natur, \u00f8kologisk krise og klimaforverring. Det er helt opplagt at noe som s\u00e5 fundamentalt ber\u00f8rer menneskers liv ogs\u00e5 m\u00e5 ha en stor plass i kirkens gudstjeneste og forkynnelse. Samtidig er det ogs\u00e5 s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne gode liturgiske og teologiske uttrykk for dette. <\/p>\n\n\n\n Et ord kirken ofte bruker i sitt engasjement for natur og klima er «forvalteransvar». Blant skriftsteder som har underbygget denne tankegangen er fra skapelsesberetningen, der Gud sier til menneskene: V\u00e6r fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal r\u00e5de over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av p\u00e5 jorden» (1. Mosebok 1:28) Jeg, og mange \u00f8koteologer har v\u00e6rt kritiske til dette ordet fordi det setter mennesket over naturen. Men mennesket er jo vitterlig en del av naturen<\/em>. Noe som jo har blitt veldig tydelig, er at v\u00e5rt utenforskap til naturen rundt oss har v\u00e6rt sv\u00e6rt \u00f8deleggende.<\/p>\n\n\n\n Kommende s\u00f8ndag, 13. s\u00f8ndag i treenighetstiden, blir gjerne kalt «forvalters\u00f8ndagen». Det er fordi evangelieteksten for denne dagen er «Lignelsen om den gode forvalter» (Lukas 12:41-48). En gjennomlesing av denne teksten gj\u00f8r det klart at den handler mest om d\u00e5rlige forvaltere. Og det er et grusomt gudsbilde som avtegnes. Gud er en som sl\u00e5r. Sl\u00e5r og sl\u00e5r og sl\u00e5r. «Da skal herren hans komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham [\u2013den d\u00e5rlige forvalteren, alts\u00e5\u2013] ned og la ham dele skjebne med de vantro. En slave som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gj\u00f8r det herren vil, han skal f\u00e5 mange slag». (12:46-8) <\/p>\n\n\n\n Ja, det gj\u00f8r vondt \u00e5 lese. Kanskje kan vi tenke oss at det er nettopp det som skjer n\u00e5, med oversv\u00f8mmelser, t\u00f8rke og overoppheting av jorden \u2013 vi merker konsekvensene av at menneskeheten har v\u00e6rt d\u00e5rlige forvaltere. Men det er fortsatt ikke et gudsbilde jeg kan st\u00e5 inne for. Likevel er det viktig \u00e5 lese denne fortellingen i den sammenhengen den st\u00e5r i. For det meste av kapittelet handler om \u00e5 v\u00e5ke og v\u00e6re beredt. Og det er sannelig tid for \u00e5 v\u00e5kne opp og snu.<\/p>\n\n\n\n Lukasevangeliet er skrevet p\u00e5 gresk, og det greske ordet vi oversetter med forvalter er oikonomos<\/em>, \u00f8konom. Det er igjen avledet av det greske ord for hus, oikos.<\/em> Det ligger ogs\u00e5 til grunn for ordet \u00f8kologi. Med andre ord er det noe i lignelsen som ber oss om \u00e5 tenke p\u00e5 helhet, at vi er en del av en sammenheng. V\u00e5re liv og v\u00e5r livsf\u00f8rsel setter spor i v\u00e5re omgivelser. Jorda er huset vi bor i, og der bor vi sammen med mange andre.<\/p>\n\n\n\n Klokka er ett p\u00e5 tolv, tida er mer enn inne for handling. Denne opplevelsen av at «n\u00e5 gjelder det, n\u00e5 er det like f\u00f8r passer» harmonerer godt med mye av forkynnelsen vi finner i Bibelen. Samtidig trenger kirken, og mennesker ogs\u00e5 en annen relasjon til det skapte enn at krise og dommedag er n\u00e6rt forest\u00e5ende. For ogs\u00e5 i krisen trenger vi h\u00e5p. Om naturen forandrer seg, er den fortsatt en del av oss.<\/p>\n\n\n\n Jeg tenker igjen p\u00e5 svanefamilien. Og jeg tenker p\u00e5 alle sommerfugler, svaler, blomster, sauer og reinsdyr og tr\u00e6r og vann og fjell og myggstikk jeg har f\u00e5tt oppleve i sommer. Jorden er en gave, og vi er en del av den. Det kan vi ogs\u00e5 lese i skapelsesfortellingen. Eva og Adam er skapt av jorden. Det hebraiske ordet for jord er rett og slett adama<\/em>, Adam, menneske. Jeg tenker p\u00e5 Gud som sier «se det er godt.» Jorden er en gave, med alt som myldrer av liv.<\/p>\n\n\n\n Og vi er endel av den.<\/p>\n\n\n\n ***<\/p>\n\n\n\n Her er en sl\u00e5tt fra fjellet i sommer, «A Call To Save The Planet»:<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/blogg.carlpetteropsahl.com\/wp-content\/uploads\/2024\/08\/IMG_20240817_0857212-1024x769.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nteologi og natur<\/h2>\n\n\n\n
lignelsen om den gode forvalter<\/h3>\n\n\n\n
Jorden er en gave<\/h3>\n\n\n\n