For over 30 år siden var jeg med på Allehelgens messe på utestedet Den sorte enke. Det var en gudstjeneste i aidsens tid som har satt dype spor.
Svein Fuglestad var også med på denne gudstjenesten, sammen med pianist Anders Rogg, skuespiller Katje Medbøe og Helge Fisknes. Helge var prest på Aksept, Kirkens Bymisjons senter for mennesker berørt av AIDS og HIV. Det var Helges idé å få til en allehelgensmesse på utestedet Den sorte enke, et diskotek for homofile i Oslo. Svein Fuglestads oppsetning Enkemesse, forteller om denne gudstjenesten. Det er samtidig en fortelling om frykt, skam og musikkens, ritualenes og symbolenes helbredende kraft.
Frykten, skammen
Ved inngangen til 1990 tallet var norske aviser preget av overskrifter om AIDSs epidemi og dødelighet, om menn som hadde ubeskyttet sex med menn, overskrifter som skapte frykt og skam. Svein forteller forestillingen: Når seksuelle handlingar mellom to av same kjønn blei fordømt av flertallet i Kirka og av halve Norges befolkning, så resulterte det i taushet og vekk-gjømte liv. Når brorparten av familien til den døde ikkje ein gong visste at han var homofil, og iallfall ikke at han døde av aids, så ble det viktigaste av alt å holde den egentlige dødsårsaken skjult for så mange som mulig. Veldig mange døde av «kreft».
Gang på gang fekk ikkje den mannlige sambuaren til den som var død navnet sitt i dødsannonsen, og fekk bare aller-nådigst vært til stede i begravelsen. Når alt rundt hiv og hivpositive var så anonymisert, skambelagt og hemmelig, blei det vanskelig å bryta ut av en vond sirkel der angst, redsel, skyldfølelse og det lukka rom omslutta og prega kvardagen til altfor mange som levde med hiv og aids på den tida.
Enkemesse
Helge mente det var viktig å bryte tausheten, skape et rom og et liturgisk språk for sorgen og skammen, og inviterte til allehelgensmesse på Den sorte enke, på den tida det mest populære utstedet i Oslo for homofile. Vi hadde prosesjon, sang salmer og leste tekster til trøst. Svein forteller, på sin karakteristiske Rogalandsdialekt: «Messa skulle starte. Flere og flere fra baren oppe i første etasje hadde bevega seg ned i kjellaren og stod langs veggene rundt dansegolvet. Carl Petter gjekk foran i prosesjonen og spelte klarinett, mens me andre gjekk bak og bar blomster, bibel og lys – forbi mørkerommet og inn på dansegolvet – mens me sang «Laudate Omnes Gentes». Det betyr; Syng lovsang hele jorden, syng lovsang til vår Gud.
Det var kanskje ikke det mest inkluderande sangvalget når me for første gang i historien skulle inn på arenaen til ei gruppe mennesker der de fleste ikke ville satt sine bein i ei kirke eller ein annan kristen-religiøs sammenheng. Eg har tenkt på det ittepå. Under inngangsprosesjonen sang me nok ikke for de rundt hundre homoane som skeptiske og avventande hadde samla seg i kjellaren med røyken og ølglasset. Me sang for oss sjøl. Me sang for å jaga vekk redselen fra vår egen sjel og for å få mot til å gjennomføre det som me hadde satt i gang.
Gudstjeneste i AIDSens tid
Helge hadde også tenkt på hvordan sorgen kunne få et symbolsk uttrykk. En viktig del av gudstjenesten var lystenning og salving med olje. Det siste skummelt i en tid med sterk angst for berøring. Men aldri har jeg sett noen så sultne på symboler. Det er nok fortsatt den sterkeste gudstjenesten jeg har vært med på. Enkemessa var liturgisk nybrottsarbeid. Og jeg kan godt si at den var min liturgiske vekkelse.
Vi holdt tre allehelgensmesser på Den sorte enke, 1992, 1993, og 1994. I 1996 kom medisin som gjorde at folk ikke lenger døde av HIV. Holdningene i kirka og samfunnet begynte å bli mer åpent.
Svein har holdt forestillingen flere ganger siden premieren i 2022, og vi har blant annet fremført den på Politisk korrekt teaterfestival i Hamar.
Jeg er svært takknemlig for at jeg får være med på forestillingen, og at jeg fikk være med på alle enkemessene for 30 år siden.
All sitert tekst er fra Enkemesse, av Svein Fuglestad
Les mer
Enkemesse. Presentasjon av forestillingen
En historie fra Aksept. Les om hva Aksept gjør i dag
Jorden er en gave. Et blogginnlegg om økoteologi