Kategori: musikk

Publisert

Blues- og levedag

Bots- og bønnedag. Navnet gir unektelig nedtrykkende og livsfornektende assosiasjoner. Men bak de gammeldagse ordene «Bot» og «bønn» ligger dyp livsvisdom.

Søndag er det bots og bønedag i den norske kirke. Bots og bededag. Det høres gammalt ut. Det høres tungt ut.
Det er for så vidt ikke noe galt hverken med å være gammal eller tung. Blues for eksempel, kan være både skikkelig gammal, og heavy og likevel helt ålreit. Men bots og bededag, det klinger så innmari nedtrykkende og lite livsbejaende. ”Bede” står ikke engang i ordboka, det er en gammal måte å snakke om bønn på. Nå er det da også aller siste gang det heter bots og bededag, Neste år heter det bots- og bønnedag. Men heller ikke «bot» er et ord vi bruker mye i dagligtalens. Vi kan love bot og bedring, eller vi kan bli ilagt en bot. De som har bil og prøver å parkere i Oslo kan fort oppleve det. Det er triste saker og i hvert fall ikke noe vi har lyst til å feire med en gudstjeneste.

Bots- og bønnedag

Men ett eller annet sted i disse gamle ordene, der vrakrester av tankegods fra livsfornektende og streng teologi flyter omkring, ligger det et eller annet vi trenger, et eller annet som faktisk kan vise seg å være noe grunnleggende, livsbekreftende og livsbejaende. For vi vet at vi ikke får til alt, vi vet at vi også strever, sliter, bærer tungt, vi vet at det også er mørke i våre liv. I dette mørke, i dette slitet er det også en kraft, et gudsnærvær, en kilde klart, rent vann for en som er tørst, en som har gått seg bort i ørkenen og ikke har drukket på lenge. Derfor tenker jeg at dagen heller kunne omdøpes til blues og levedag.

Blues- og levedag

 

Blues er musikk for oss som har gått oss vill og lengter tilbake. Blues er den nakne sannhetens musikk, dønn ærlig musikk som hjelper oss å se håp nettopp når det er som mørkest.  Blues handler også om å overleve. Blues er livets musikk, som holder sammen gleden og sorgen, begjæret, fiaskoen, lengselen, ufullkommenheten, som gir oss en tone å holde i når vi ikke vet hvor vi er.
Blues og levedag, blues og levedag.

Love, the Blues. Carl Petter Opsahl, bass klarinett, Tord Gustavsen, flygel, tatt opp i Tøyenkirka

I begynnelsen blues

I begynnelsen blues
I begynnelsen blues
ja, i begynnelsen
blues, en
blå kraft av kjærlighet og lengsel, av
lengsel og kjærlighet
Uten blues var intet blitt til av
alt som er til
alt er skapt i blues

I begynnelsen kjærlighet
i begynnelsen kjærlighet og blues
Skaperen, alle sangers sanger
lengter etter noen å elske
og synger blues
Ja Skaperen synger blues.
Slik er vi mennesker
skapt av blues
slik alt som lever og
puster er skapt av
blues
blues og kjærlighet

Den blå krafta
dirrende i verdensaltet,
En blå kraft av
kjærlighet og
lengsel, lengsel og kjærlighet
kjærlighet og blues

I got blues and you got blues and we all got
blues og kjenner du godt nok
etter, hører du din egen
pust, og ditt eget hjerte
slå,
kjenner du godt nok
etter, kjenner du blodet
strømme gjennom deg, merker du at hver
eneste celle i kroppen din
vil danse

Og kjenner du godt nok
etter, ja, kjenner du godt nok
etter, kommer du helt i
dypet av deg selv
da vil du kanskje finne
at også ditt hjerte er fylt av
blues

Fritt etter en preken holdt i Tøyenkirken, 28.10 2011

Bots og bønnedag. Tekstrekke for den norske kirke
Vandre i lyset. blogg om sist søndags prekentekster

Publisert

Mela – Oslos viktigste festival!

Oslo har mange musikkfestivaler av høy internasjonal kvalitet, Øya-festivalen. Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Jazzfestival, og Oslo Kirkemusikkfestival for å nevne noen. Og så er det Mela – Oslos viktigste festival!

Jeg har vært på mange festivaler gjennom livet -som musiker, som publikumer og til og med som journalist. Her har jeg fått oppleve noen av mine favoritter, fått nye impulser og møtt likesinnede. Stort sett har det vært jazzfestivaler: Molde, Kongsberg og Oslo, og festivaler i New Orleans og New York. Jeg har også vært på en og annen folkemusikkfestival og festivaler for klassisk musikk. Av alle festivaler jeg har vært på er det en som skiller seg ut: Melafestivalen. Den er gratis, uavhengig av lommebok kan du høre topp musikere fra hele verden og unne deg et dypdykk i Oslos mangfoldige underskog av spennende genreoverskridende band. Det er en festival for alle sanser og kulinariske ganer. Og ikke minst, det er en festival som speiler hele Oslos befolkning. Når jeg står helt framme ved scenekanten, står jeg sammen med barn og ungdom og voksne og gamle. Jeg står sammen med folk som ikke er like hvit som meg. Jeg står sammen med folk som kler seg i alskens klesdrakter og snakker ulike språk i tillegg til norsk.

Utopia is a colonial project

I år fikk jeg dessverre med meg bare lørdagen. Men det var likevel mye jeg fikk på en dag. Baba Jalil Band bød på rockete impulser fra Marokko, og den unge indisk-norske rapperen PAVNA engasjerer med dype tekster og smittende rytmer. Hun har en stor fanskare i publikum, inkludert en stolt mor. Blant låtene hennes er en sterk hyllest til sin avdøde far.

Mela setter alle sanser i spill, men gir også intellektuelle utfordringer. Et godt eksempel er tablaist og trommeslager Sarathy Korwar fra Storbritannia. Musikken hans kan beskrives som genreoverskridende jazz med impulser fra elektronika og indisk tradisjonsmusikk. Han sier ikke så veldig mye mellom låtene, men låttitlene hans gir noe å tenke på. Et par eksempler er «Utopia is a colonial project» og «A recipe to cure historical amnesia».

Never forget

Også rapperen Sampa the Great ga meg mye å tenke på. Hun er fra Zambia, mange av låtene hennes handler om røtter, om styrke og om tilhørighet til jorda. Et eksempel er låta Never Forget. Jeg opplevde hennes musikk som dyp spirituell. Dette inntrykket ble forsterket av fire svartkledde dansere. Jeg har ingen ord for hvorfor jeg opplevde nettopp deres dans så spirituell, men den grep meg på et dypt, dypt plan. Sampa the Great gjorde også en herlig versjon av Angélique Kidjos «Let me be great».

En festival som setter spor

Årets festival, den 24. i rekken, var den siste med Khalid Salimi som festivaldirektør. Han satte det hele i gang i begynnelsen av dette årtusen og Oslo har mye å takke ham for. Jeg har ikke vært på alle. Men de jeg har vært på har satt dype spor. Her har jeg hørt mange av mine favorittutøvere som Miriam Makeba, Anguelique Kidjo, Farmers Market, Nils Petter Molvær og Karpe. Jeg har fått høre musikk jeg aldri ville ha hørt hvis ikke Mela hadde bragt dem hit. I 2012 fikk jeg anledning til å intervjue den legendariske skuespilleren og sangeren Harry Belafonte for VG. Da var han æresgjest på Mela.

I løpet av disse årene har jeg spist mye god mat og ikke minst, møtt utrolig mange kule folk ved scenekanten. I år traff jeg blant andre ivrige PAVNA fans, en liten jente som hadde bursdag og en tysker som var opptatt av Gudbrandsdalen.

Skal jeg trekke frem en bestemt opplevelse, må det likevel bli festivalen i 2011, eller rettere minnekonserten. For den ble avholdt uka etter terrorhandlingene 22. juli. Jeg husker sangeren Miriam Mursal fra Somalia, dub-poeten Lynton Kwesi Johnson og Karpe som fortsatt het Karpe Diem. Det var en minnekonsert som hjalp oss å holde fast i livet. Vi er Oslo, sa Karpe.

Vi er Oslo. Mela er Oslo.

Takk Mela. Takk Khalid Salimi. Jeg gleder meg allerede til neste år.

Her er noen bildeglimt fra årets festival:

Les mer
En ny sang. Miriam Makeba på Mela. Refleksjoner etter Mela 2008 og konsert med legendariske Miriam Makeba. En blogg fra arkivet
Harry Belafonte – musikk kan lege. Intervju for VG 2012.

Publisert

En ny sang – Miriam Makeba på Mela

En ny sang - Miriam Makeba på Mela

I salme 40 heter det: «Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud.»

Som prest og musiker er dette ord som har gitt meg mye inspirasjon og håp. Jeg tenker at det ikke er en hvilken som helst ny sang, men en sang som stemmer sjela, som gir ny innsikt, som gir kraft og mot til å leve videre.
I går var jeg så heldig å høre Miriam Makeba på Mela-festivalen i Oslo. Hun har gjennom hele sitt liv sunget en slik sang, en sang som har gitt kraft og mot til det sør-afrikanske folk i kampen mot apartheid. Nå, 76 år gammel, synger hun fortsatt nye sanger, sanger fyllt av håp og kjærlighet. Og Rådhusplassen var fyllt til trengsel for å høre henne, som som har fått tilnavnet «Mama Africa.» 
Foran scenen traff jeg en kvinne fra Sør-Afrika, som tidligere på denne uken hadde holdt et foredrag for norske møbeldesignere. Der sa hun at de to viktigste tingene i livet er musikk og bønn. Hun har – som Miriam Makeba – forstått hva Salme 40 handler om.

En ny sang – og noen gamle

Mela-festivalen er en fantastisk festival, et møtested ikke bare for artister, men Oslo-borgere av alle nasjonaliteter. Og konsertene på Rådhusplassen er gratis, en fantastisk sjanse til å høre musikk fra alle verdenshjørner. Her er det i sannhet mange muligheter for å høre en ny sang, ny musikk som gir ny erkjennelse, som kanskje også kan gi håp og kraft. Derfor er jeg glad Mela-festivalen finns og gjør Oslo til en rikere by. Er du i byen kan du jo sjekke ut www.melafestivalen.no og finn ut nye sanger du vil høre. 

Forresten, det kan være fint med noen gamle sanger også. Som Makeba sa da hun introduserte den siste sangen: «I teach my band som old songs, too. Then they know where they are from, where they are now and where they are going to be in the future.

#fra arkivet. Dette innlegget ble opprinnelig postet 22. august 2008

Publisert

Jom Kippur – forsoningsdagen

mann som blåser i shofar, bukkehorn. foto Roie Galitz, www.galitz.co.il

«Og den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet,» står det i 3. Mosebok.


– Vi musikere blåser jo gjerne i hornet vårt så ofte som vi kan. Men ved solnedgang i dag starter Jom Kippur, og avsluttes ved solnedgang i morgen med intense toner fra et bukkehorn, shofar.

Jom Kippur

Jom Kippur, eller forsoningsdagen, regnes som den viktigste høytiden i det jødiske året. Det er en bønne- og fastedag med fem fastlagte bønnegudstjenester i synagogen. Denne dagen kan man få forsoning for synder gjort mot Gud, men man må fortsatt be sine medmennesker om tilgivelse for galt man har gjort mot dem. Forordningene for forsoningsdagen finnes blant annet i Leviticus, det vi kaller 3. Mosebok, kapittel 16 og kapittel 23, 26-32.

Kol Nidrei

Før Jom Kippur tar til, bes bønnen Kol Nidrei, en bønn om tilgivelse for løfter man ikke klarer å holde, eller som man blir tvunget til å avgi. Til denne bønnen er det skrevet vakre melodier, blant annet en fra 1600-tallet, og den høres på film og er innspilt av populære artister som Dean Martin og Perry Como. Al Jolson sang den også på filmen «The Jazz Singer,» (1927), tidenes første spillefilm med lyd. For lenge siden fikk jeg tak i en plate med den legendariske kantoren Yossele Rosenblatt (1882-1933), som synger med kraftfull og glødende stemme. Her er det også et opptak fra 1912 der han synger Kol Nidre. Rosenblatt, som pga økonomiske problemer måtte forlate sin stilling i synagogen og tjene til livets opphold som sanger, skal visstnok ha blitt spurt om å synge Kol Nidrei i «The Jazz Singer,» men avslo fordi det var en for hellig sang å synge på film. Her er opptaket fra 1912 på YouTube

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=HAKpOUBPyoM&w=420&h=315]

Her er en smakebit på hvordan shofar kan lyde på Jom Kippur:

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=EKQrBURDtQE&w=560&h=315]

Jeg ønsker alle jødiske venner en god Jom Kippur!

 

Les mer om Jom Kippur:
3. Mosebok 16 på Nettbibelen.
Yom Kippur. På Chabad.org, en ressursside for jødiske helligdager.
The Meaning of  Yom Kippur Fasting. Rabiner Mary Zamores blogginnlegg på Huffington Post

Publisert

Palestina – en melodi i solidaritet med det palestinske folk

Det er litt over 20 år siden jeg skrev «Palestina,» en melodi i solidaritet med det palestinske folk. Den har vært en etterspurt gjenganger på Caledonia Jazzbands repertoar.

I 1988 var jeg som teologistudent på studietur til Palestina, en tur som gjorde veldig sterkt inntrykk. Vi var på tur i Negevørkenen og så utgravinger av viktige steder i Israels historie. Men vi var også i palestinske flyktningeleire og så israelske soldater skyte på skolebarn med gummikuler. Vi så også de festningslignende anleggene til bosetterne. En ting jeg oppdaget var alle de ulike befolkningsgruppene som hadde tilhørighet til dette landet – ikke bare jøder og palestinere. En del av min komposisjon er for eksempel inspirert av en armensk dansemelodi jeg hørte.

Gjennom alle årene vi har spilt den har melodien skiftet betydning for meg, men jeg har alltid presentert den med et ønske om fred blant alle folkeslagene som bor i området.

Nå, når staten Israel begår blodige krigshandlinger i Gaza og dreper barn og andre sivile, vil jeg med melodien gi min støtte til det palestinske folk, fortatt med ønske om fred.

Caledonia spilte inn Palestina første gang i 1991, deretter i 2009. Hør begge versjonene her:

Palestina, Caledonia Jazzband Is you is or Is you ain’t, 1991

Palestina, Caledonia Jazzband Street People, 2009 (innspilt og utgitt etter dette innlegget opprinnelig ble skrevet).

Threni for Gaza. En klagesang for Gaza. Første singel fra mitt kommende album Peace, Love and Justice (høst 2024)

DeInnlegg opprinnelig postet 5. januar 2009, lettere revidert 16. juli 2024 (lenker er lagt til).

Publisert

Love, the Blues utsolgt!


Etter bare 2 måneder i handelen, er «Love, the Blues» helt utsolgt! responsen har vært overveldende. Jeg takker alle som har kjøpt plata og gleder meg til å spille konserter med dette stoffet utover våren. Nytt opplag kommer rett etter jul, men det går også an å laste ned plata på iTunes, eller musikkonline.no og du kan høre smakebiter på min MySpace-side.