Fjellet baby

Ja, fjellet baby. Det er fjellet som gjelder for meg. Og her er jeg, med min eldgamle utslitte Mecca t-skjorte og er i paradis.

Det er helt ålreit med fjord og sånn. Skog også, for den saks skyld. Jeg liker å være i naturen. Men jeg er spesielt glad i fjellet. Kanskje har det med barndommens lange somre å gjøre, somre i Valdres. Melkebilen kom en gang i uka. Der kjøpte vi tegneserier og potetgull. Ellers skjedde det ikke mer enn vi fant på sjøl.

Nå sitter jeg på en stein og skriver, lukter lyng og mose, hører heiloen, gleder meg over den friske og klare fjellufta og kjenner sola såvidt varme i ansiktet.

Innpust

Akkurat nå er det ekstra godt å være på fjellet. Jeg var nokså sliten etter et år med gode, men krevende kreative prosesser: plateinnspilling, artikkelskriving og mye annet. Jeg kjente meg litt som en pressa sitron:

Nå har jeg gått i mange timer, gått av meg surrete og slitsomme tanker. Heiloen holder meg med selskap, synger så fint. Og sånn går dagene. Etter å ha levd lenge på utpust, puster jeg nå inn natur og inspirasjon, finner tilbake til egne røtter. Pauser er viktige i musikken og i livet.

Og snart hopper jeg i vannet.

Jepp, fjellet baby, fjellet…

Les mer:
kjærleiksdagen, en springleik
lange somre. En fin tekst av Berit Aalborg om verdien av lange somre.

  2 comments for “Fjellet baby

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *