Klagesang for Gaza

Nylig ga jeg ut singelen «Threni for Gaza», en klagesang for Gaza. Stadige angrep på og drap av barn og en sivilbefolkning som må leve som flyktninger i eget land opprører meg sterkt.

Threni er latinsk og betyr klagesang. Det er også det latinske navnet på en bok i Det gamle testamente, Klagesangene. Denne boken består av fem sørgedikt som alle er klager over byen Jerusalems ødeleggelse. Diktene er antagelig skrevet etter at Jerusalem ble ødelagt av den babylonske kongen Nebukadnesar II og hans hær i 586 f. Kr.

Threni

Skildringene i Klagesangene er sterke: Se, Herre, se hvem du har gjort dette med! Skal kvinner spise barna sine, småbarna de bærer på armen? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Unge og gamle ligger på bakken ute i gatene. Mine unge jenter og gutter har falt for sverd. Du drepte dem på din vredes dag, du slaktet uten skånsel (Klagesangene 2:20-21).

Klagesangene har gitt inspirasjon til kunstnerisk bearbeidelse av andre ødeleggelser, for eksempel den polske komponisten Krzysztof Pendereckis klage over ødeleggelsene i Hiroshima, Threnody for the Victims of Hiroshima.

En klagesang for Gaza

Nå herjer ødeleggelsene i en annen by, Gaza. Barn og kvinner blir drept. Sykehus, skoler, flyktningeleire og helligdommer blir systematisk bombet.

Terrorangrepet til Hamas den 7. oktober var grusomme og sjokkerende. Den israelske hærens angrep mot Gazas befolkning likeså. I lang tid etter etter Hamas’ og den israelske hærens aksjoner var jeg uten ord og toner. Daglig gikk til den palestinske leiren utenfor Stortinget og så de mange bildene av kvinner, barn, fedre, leger, musikere – helt vanlige mennesker drept i Gaza. We are not numbers stod det på plakatene. Jeg prøvde å skrive musikk. Men det var umulig. Musikk kan ikke skildre den smerten, den fortvilelsen folket i Gaza opplever, tenkte jeg. Først etter flere måneder kom et lite springleiktema. Jeg tenkte både på Klagesangene og Pendereckis Threnody, og etter mye arbeid tok den lille melodien form, Threni for Gaza, en klagesang for Gaza. Her er den:

Hør Threni for Gaza her.

Støtt humanitære organisasjoner sitt arbeid i Gaza , for eksempel Kirkens Nødhjelp eller Leger uten grenser

Les mer:
Klagesangene. Poetiske og sterke skildringer av Jerusalems ødeleggelse i 586 f. Kr.
Palestina. En melodi jeg skrev for lenge siden i 1988, etter et besøk i en palestinsk flyktningleir.

Dagens springleik – kjærleiksdagen

Sjuende i sjuende er kjærlighetsdagen. Derfor heter nettopp dagens springleik – Kjærleiksdagen:

I dag er det nemlig 7. juli, og det er en dag som på en spesiell måte er knyttet til kjærlighet, og det av kosmiske dimensjoner.

Elskere i universet

I følge legenden var det en gang en prinsesse som var så flink til å veve. Hun var datter av himmelkongen, selve universet, og vevde så vakkert. Himmelkongen likte så godt det hun vevde. Derfor fortsatte hun å veve, uavbrutt. Men hun ble trist fordi hun på grunn av all vervingen ikke hadde tid til å treffe andre. En dag ble hun forelsket i en gjeter. De giftet seg og ble så oppslukt av hverandre at prinsessen glemte å veve og gjeteren glemte å passe på dyra.

Himmelkongen ble så sint at han forbød dem å treffe hverandre og satte dem på hver sin side av Melkeveien. Prinsessen ble helt knust, hun og vevde og vevde. Til slutt fikk Himmelkongen medynk med dem og lot dem få treffe hverandre den ene dagen i året:

Kjærlighetsdagen

Den syvende dagen i den syvende måneden – for oss som følger den gregorianske kalenderen er det 7. juli.

Vi visste ingenting om Tanabata, kjæresten min og jeg, da vi på den syvende dagen i den syvende måneden for er 30 år siden fridde til hverandre. Det var på Valdres folkemuseum, ved en hesteslede utenfor et av de gamle husene. I det fjerne kunne vi høre en spelemann spille Bruremarsj fra Seljord. Det viste seg å være en god dag for kjærlighet.

forrige innlegg