Tilgivelse. Et stort ord. Noen ganger et godt ord. Andre ganger et vanskelig ord. Og et ord som det ikke alltid er så enkelt å forstå hva betyr.

Tilgivelse er et av de virkelig sentrale begrepene i kristendommen. Jesus snakker ofte om det. «Vend det andre kinn til,» «Ikke sju, men sytti ganger sju!» skal du tilgi.» Når Jesus lærer oss å be, er tilgivelsen viktig: «tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.»

Et stort ord

Tilgivelse er et alvorlig ord, knytte til dype livserfaringer. Men også et ord som brukes alt for mye, akkurat som elske og hate. Når jeg stopper opp ved sånne store ord tyr jeg ofte til etymologiske ordbøker for å finne grunnbetydningen. Yann de Capronas omfangsrike Norsk etymologisk ordbok er ofte til hjelp. Stor var derfor min overraskelse over at det ordet ikke er her! Derimot fant jeg ordet «forlate», av lavtysk, «la fare.» I en lignelse bruker Jesus en økonomisk metafor, ettergi gjeld.

Vi gjør mye galt som mennesker. Det er ikke til å unngå at vi sårer noen. Det er heller ikke til å unngå at vi ved måten vi lever på, skader våre omgivelser. Uten at vi vil det, uten at vi tenker over det. Og noen ganger fordi vi vil det. Det kan være godt å bli tilgitt. Å be om tilgivelse i bønn eller ved skriftemål er en viktig del av troslivet.

Den vanskelige tilgivelsen

Men Jesus ber oss også om å tilgi hverandre. Det er ikke alltid så lett. Som gateprest i Kirkens Bymisjon møtte jeg mennesker som hadde opplevd grusomme ting. Noen hadde fått dype sår av mennesker som stod dem nær.

Å tilgi er ikke å late som ingen ting. Det er heller ikke det samme somme å glemme. Noen ganger dukker ting opp igjen, noe blir du aldri ferdig med, selv om du for lengst har tilgitt. Noen ganger er det vanskelig å tilgi seg selv.

Tilgivelse, akkurat som kjærlighet, er en lang vei, hardt arbeid. Men også en viktig vei, mot et rikere og friere liv.

Til gi, la fare, gi slipp.

Les mer:
Søndagstanker. Her finner du tekstene for denne søndagen med en kort betrakting.
Ta vare på jorda. blogginnlegg