Bots- og bønnedag. Navnet gir unektelig nedtrykkende og livsfornektende assosiasjoner. Men bak de gammeldagse ordene «Bot» og «bønn» ligger dyp livsvisdom.
Søndag er det bots og bønedag i den norske kirke. Bots og bededag. Det høres gammalt ut. Det høres tungt ut.
Det er for så vidt ikke noe galt hverken med å være gammal eller tung. Blues for eksempel, kan være både skikkelig gammal, og heavy og likevel helt ålreit. Men bots og bededag, det klinger så innmari nedtrykkende og lite livsbejaende. ”Bede” står ikke engang i ordboka, det er en gammal måte å snakke om bønn på. Nå er det da også aller siste gang det heter bots og bededag, Neste år heter det bots- og bønnedag. Men heller ikke «bot» er et ord vi bruker mye i dagligtalens. Vi kan love bot og bedring, eller vi kan bli ilagt en bot. De som har bil og prøver å parkere i Oslo kan fort oppleve det. Det er triste saker og i hvert fall ikke noe vi har lyst til å feire med en gudstjeneste.
Bots- og bønnedag
Men ett eller annet sted i disse gamle ordene, der vrakrester av tankegods fra livsfornektende og streng teologi flyter omkring, ligger det et eller annet vi trenger, et eller annet som faktisk kan vise seg å være noe grunnleggende, livsbekreftende og livsbejaende. For vi vet at vi ikke får til alt, vi vet at vi også strever, sliter, bærer tungt, vi vet at det også er mørke i våre liv. I dette mørke, i dette slitet er det også en kraft, et gudsnærvær, en kilde klart, rent vann for en som er tørst, en som har gått seg bort i ørkenen og ikke har drukket på lenge. Derfor tenker jeg at dagen heller kunne omdøpes til blues og levedag.
Blues- og levedag
Blues er musikk for oss som har gått oss vill og lengter tilbake. Blues er den nakne sannhetens musikk, dønn ærlig musikk som hjelper oss å se håp nettopp når det er som mørkest. Blues handler også om å overleve. Blues er livets musikk, som holder sammen gleden og sorgen, begjæret, fiaskoen, lengselen, ufullkommenheten, som gir oss en tone å holde i når vi ikke vet hvor vi er.
Blues og levedag, blues og levedag.
Love, the Blues. Carl Petter Opsahl, bass klarinett, Tord Gustavsen, flygel, tatt opp i Tøyenkirka
I begynnelsen blues
I begynnelsen blues
I begynnelsen blues
ja, i begynnelsen
blues, en
blå kraft av kjærlighet og lengsel, av
lengsel og kjærlighet
Uten blues var intet blitt til av
alt som er til
alt er skapt i blues
I begynnelsen kjærlighet
i begynnelsen kjærlighet og blues
Skaperen, alle sangers sanger
lengter etter noen å elske
og synger blues
Ja Skaperen synger blues.
Slik er vi mennesker
skapt av blues
slik alt som lever og
puster er skapt av
blues
blues og kjærlighet
Den blå krafta
dirrende i verdensaltet,
En blå kraft av
kjærlighet og
lengsel, lengsel og kjærlighet
kjærlighet og blues
I got blues and you got blues and we all got
blues og kjenner du godt nok
etter, hører du din egen
pust, og ditt eget hjerte
slå,
kjenner du godt nok
etter, kjenner du blodet
strømme gjennom deg, merker du at hver
eneste celle i kroppen din
vil danse
Og kjenner du godt nok
etter, ja, kjenner du godt nok
etter, kommer du helt i
dypet av deg selv
da vil du kanskje finne
at også ditt hjerte er fylt av
blues
Fritt etter en preken holdt i Tøyenkirken, 28.10 2011
Bots og bønnedag. Tekstrekke for den norske kirke
Vandre i lyset. blogg om sist søndags prekentekster
