Kategori: Uncategorized

Publisert

Tilgivelse

Tilgivelse omfatter to primære prosesser, reduksjon av negative tanker, følelser og adferd, og en styrkning av positive tanker, følelser og adferd. Det er bred enighet blant forskere at tilgivelse er en kompleks emosjonell og kognitiv prosess. Tilgivelse er også et resultat av et frivillig valg.

Slik definerer Store Norske leksikon begrepet tilgivelse. Artikkelforfatteren er psykolog og er opptatt av tilgivelsens helsebringende effekter slik den kan dokumenteres vitenskapelig. Artikkelen hadde nok sett helt annerledes ut om en teolog hadde skrevet den. I kristendommen er tilgivelse helt grunnleggende, nærmest definerende for hele religionen.

Når Jesus snakker om tilgivelse

Jesus snakker my om tilgivelse. For eksempel når han lærer oss å be: tilgi oss vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere. Noen ganger snakker han nesten som en økonom eller streng regnskapsfører. For eksempel når han gir råd om hvor mange ganger man skal tilgi noen som gjør urett mot deg:

Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! (Matteus 18:21-22).

Jesus fortsetter med en lignelse om en slave som får ettergitt gjeld fra slaveeieren, men som selv ikke ettergir gjeld en annen slave skylder ham. Det er egentlig en ganske grusom lignelse, der Jesus tegner et bilde av Gud som hevngjerrig og straffende: Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden. Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.» (Matteus 18:34-35).

Likevel møter jeg i Jesus en annen tilgivelse, et blikk som ser gjennom alle mine feiltrinn. Det er mange fortellinger i Det nye testamente der Jesus møter mennesker med en tilgivelse som gir oppreisning, styrke og mot.

Den vanskelige tilgivelsen

Det kan være frigjørende å bli tilgitt, å vite at det du ikke får til, dine feiltrinn blir løftet fra deg og du kan stå oppreist. Og det kan være frigjørende å tilgi, ja kanskje også helsebringende skal vi tro psykologen i Store Norske leksikon. Men tilgivelse kan også være svært vanskelig, nærmest umulig. Da jeg var gateprest, møtte jeg noen mennesker som bar dype sår etter krenkelser, svik eller overgrep. Ikke bare en gang, men gang på gang, flere ganger enn sju ganger søttisju. Her er det ikke snakk om gjeld eller penger, noe yttre utenfor en selv. Men livsødeleggende skader. Som prest kan det være fristende å si, «intet er umulig for Gud», «Gud kan tilgi». Men hvilken trøst er det i det for et menneske som har opplevd slike overgrep?

Jeg har ikke noe svar på det. Noen ganger er det eneste vi kan gjøre å lytte, å være medvandrer. Og å overgi det vi hører, nettopp til Gud.

Les mer:

Jom Kippur. Et blogginnlegg om Den jødiske forsoningsdagen

Søndagens bibeltekster. På bibel.no

Publisert

«Hvem faen i hælvete tror du at du er?!!!»

Jeg er lei for banninga. Men den er en viktig del av historien jeg nå skal fortelle.

Det var en av mine første dager som gateprest. Jeg skulle gjøre noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg skulle på hybelhusbesøk med gateteamet og servere suppe, vafler og ha en kort andakt på Ila Hybelhus. Ila Hybelhus, som nå er nedlagt, var Oslos største hybelhus med midlertidig botilbud for hjemløse og rusavhengige. Det ble av noen kalt «helvetes forgård».

Hvem tror du at du er?

Jeg var veldig nervøs og litt redd. Jeg var fersk som prest og hadde tenkt lenge over om jeg skulle bruke presteskjorte eller ikke. Etter mye om og men bestemte jeg meg for at det skulle jeg, og stod der i gangen med alt utstyret. Så stod det plutselig en kvinne foran meg, pekte på prestesnippen og ropte: «hvem faen i hælvete tror du at du er ?!!!» Før jeg rakk å svare var hun borte.

Vokt dere for de skriftlærde

Jeg har fortalt historien før, men kom til å tenke på den nå når jeg leser Jesus sin advarsel mot skriftlærde: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»

Der er lett å tenke at Jesus snakker om noen andre enn meg. Samtidig — og uten å skryte — må jeg vel kunne si at jeg har alle kvalifikasjoner for å kalle meg skriftlærd, akademiker, prest og teolog som jeg er. Jeg er også glad over det privilegiet det er å være «skriftlærd», for muligheten til å kunne fordype meg og formidle videre. Likevel tror jeg Jesus sine ord også er til meg. Jeg står i en tjeneste, jeg har et kall, et kall til å tjene Gud og mennesker. Ikke sette meg selv høyest.

Den italienske filosofen og politikeren Antonio Gramsci (1891 – 1937) skriver om det han kaller «organiske intellektuelle». Med det mener han tenkere og ledere som ser sitt virke som organisk knyttet til menneskene de representerer. De er tjenere for sitt folk, for å si det litt pompøst. Det er også et ideal for meg. Jeg er en del av et fellesskap og en sammenheng.

Hvem tror du at du er?

jeg bærer stadig kvinnen fra hybelhuset i mitt hjerte. Spørsmålet hennes har blitt et slags kompass. Ikke dømme noen, ikke tro jeg vet noe om noen. Ikke tro at det er jeg som kommer med Guds ord og representerer sannheten. Hvor ofte har jeg ikke erfart at Gud taler gjennom den andre? For meg har det også blitt en viktig del av mitt arbeid, å ta i mot menneskers sinne og frustrasjon over Gud, kirka, prester og maktinstitusjoner.Jeg tenker at det var dette første møtet som gjorde meg til gateprest og som fortsatt former meg.

Les mer:
Hvordan jeg ble gateprest. Fortellingen om mitt første hybelhusbesøk
Søndagens bibeltekster. Fra bibelselskapet
Antonio Gramsci. Antonio Gramsci var en viktig motstemme i det fascistiske Italia på 1920-30 tallet. Han skrev sine viktigste tekster mens han var fengslet. Slik har han flere ting til felles med teologen Dietrich Bonhoeffer.

Publisert

Fjellet baby

Ja, fjellet baby. Det er fjellet som gjelder for meg. Og her er jeg, med min eldgamle utslitte Mecca t-skjorte og er i paradis.

Det er helt ålreit med fjord og sånn. Skog også, for den saks skyld. Jeg liker å være i naturen. Men jeg er spesielt glad i fjellet. Kanskje har det med barndommens lange somre å gjøre, somre i Valdres. Melkebilen kom en gang i uka. Der kjøpte vi tegneserier og potetgull. Ellers skjedde det ikke mer enn vi fant på sjøl.

Nå sitter jeg på en stein og skriver, lukter lyng og mose, hører heiloen, gleder meg over den friske og klare fjellufta og kjenner sola såvidt varme i ansiktet.

Innpust

Akkurat nå er det ekstra godt å være på fjellet. Jeg var nokså sliten etter et år med gode, men krevende kreative prosesser: plateinnspilling, artikkelskriving og mye annet. Jeg kjente meg litt som en pressa sitron:

Nå har jeg gått i mange timer, gått av meg surrete og slitsomme tanker. Heiloen holder meg med selskap, synger så fint. Og sånn går dagene. Etter å ha levd lenge på utpust, puster jeg nå inn natur og inspirasjon, finner tilbake til egne røtter. Pauser er viktige i musikken og i livet.

Og snart hopper jeg i vannet.

Jepp, fjellet baby, fjellet…

Les mer:
kjærleiksdagen, en springleik
lange somre. En fin tekst av Berit Aalborg om verdien av lange somre.

Publisert

Dagens springleik – kjærleiksdagen

Sjuende i sjuende er kjærlighetsdagen. Derfor heter nettopp dagens springleik – Kjærleiksdagen:

I dag er det nemlig 7. juli, og det er en dag som på en spesiell måte er knyttet til kjærlighet, og det av kosmiske dimensjoner.

Elskere i universet

I følge legenden var det en gang en prinsesse som var så flink til å veve. Hun var datter av himmelkongen, selve universet, og vevde så vakkert. Himmelkongen likte så godt det hun vevde. Derfor fortsatte hun å veve, uavbrutt. Men hun ble trist fordi hun på grunn av all vervingen ikke hadde tid til å treffe andre. En dag ble hun forelsket i en gjeter. De giftet seg og ble så oppslukt av hverandre at prinsessen glemte å veve og gjeteren glemte å passe på dyra.

Himmelkongen ble så sint at han forbød dem å treffe hverandre og satte dem på hver sin side av Melkeveien. Prinsessen ble helt knust, hun og vevde og vevde. Til slutt fikk Himmelkongen medynk med dem og lot dem få treffe hverandre den ene dagen i året:

Kjærlighetsdagen

Den syvende dagen i den syvende måneden – for oss som følger den gregorianske kalenderen er det 7. juli.

Vi visste ingenting om Tanabata, kjæresten min og jeg, da vi på den syvende dagen i den syvende måneden for er 30 år siden fridde til hverandre. Det var på Valdres folkemuseum, ved en hesteslede utenfor et av de gamle husene. I det fjerne kunne vi høre en spelemann spille Bruremarsj fra Seljord. Det viste seg å være en god dag for kjærlighet.

forrige innlegg