Hva har Maria Magdalena, Egeria, Theresa av Avila, Therese av Lisieux – og Edith Piaf til felles?
-Jo, de var kvinner som fulgte Jesus.

Kapittel åtte i Lukasevangeliet begynner med noen vers som er tilsynelatende helt hverdagslige og ikke spesielt merkverdige. Rett kan vi lese om Jesus som er på fest hos en rik fariseer og blir salvet av en kvinne. Rett etter forteller Jesus en lignelse om en såmann. Men i disse versene får vi ikke vite annet enn at Jesus reiste rundt og forkynte i byene og landsbyene. Vi får også vite at disiplene fulgte ham, samt noen kvinner. Disse kvinnene har gjort at de tre enkle versene har fått sin egen overskrift, «kvinner som fulgte Jesus». Så kan vi jo lure på hva som er så merkverdig ved det. For mange vil det være en anledning til å fremheve kvinner i historien eller samtiden som gode eksempler på å følge Jesus.

gudsrike og hverdagsliv

Det første som slår meg ved disse versene, er at de gir et glimt av hverdagen blant de første kristne. De reise med Jesus fra bygd til by og forkynte. De forkynte om Gudsriket. De tolv disiplene var med, men også mange andre. Blant dem kvinner. Avsnittet avsluttes med denne enkle setningen, «Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.» Dveler vi litt ved disse opplysningene ser vi grunntrekk av det kristne livet: følge Jesus, forkynne håp og fellesskap i Guds rike, dele av det vi eier.

Kvinner som fulgte Jesus

Lukas har et eget blikk for fattige, undertrykkede og utstøtte i sitt evangelium. For stemmer som kirken gjerne har glemt. Blant dem er også kvinner. De tre Lukas navngir, Maria Magdalena, Johanna og Susanna representerer svært forskjellige sosiale lag. Maria Magdalena, marginalisert på grunn av «syv onde ånder» hva nå enn det er. Og Johanna gift med en embedsmann i Herodes-administrasjonen. Alle ga de av det de eide: mat, husrom, fortellinger, sanger — og liv, levd liv. Mange kvinner har på samme måte satt svært forskjellige spor i kirka gjennom historien. Egeria som reiste på pilgrimsreise til det hellige land, Hildegard v Bingen, poet, mystiker og myndig leder som kunne irettesette kirkens menn, Theresa av Avila, ordensbygger og visjonær, som med boka «Den indre borgen» gir et spennende innblikk i menneskets indre liv, lenge før psykoanalysen. Mindre spektakulært, og fremmed for moderne fitness-kultur er Therese av Lisieux. Hennes korte liv var i stor grad preget av sykdom. Etter flere mirakler ved hennes grav ble hun helgenkåret i 1925.

… og Eith Piaf

Det er fortsatt OL. Og mange vil fortsatt huske den spektakulære åpningsseremonien, med Celine Dion som sang «Hymn a l’amour» fra Eiffeltårnet. Det var en åpenbar hyldest til Frankrikes store sanger Edith Piaf. Piaf skrev sangen sammen med komponistmakker Marguerite Monnot.

Piaf levde et kronglete liv. Hun ble forlatt av sine foreldre, ble mor i tenårene og startet sin karriere som gatesanger.

Mindre kjent er at også hun er blant kvinner som fulgte Jesus. Tidlig i barndommen skal hun ha mistet synet. Hennes bestemor tok henne med til Therese av Lisieux sin grav. Der fikk hun synet tilbake. Piaf vendte senere tilbake til Therese grav få år etter at hun ble helgenkåret. Gjennom hele sitt liv holdt hun fast ved sin kjærlighet til Gud og Therese av Lisieux.

Skulle jeg hatt gudstjeneste på søndag, ville jeg ha snakket om Gudsrikets fellesskap, om å gi av det vi eier, fortalt om kvinner som følger Jesus — kanskje med noen eksempler som jeg tror ville gi gjenklang i min menighet.

…og jeg ville ha spilt Hymn à l’amour

Takk til gode kollega Ingerid Louise Birkeland for å gjøre meg oppmerksom på sammenhengen mellom Edith Piaf og Therese av Lisieux

Edith Piaf: Hymn à l’amour. Sangen som Celine Dion sang på åpningen av OL i Paris 2024, sunget av hun som skrev den.
Menn som ble grepet i hykleri. En enkel blogg om en kvinne som ble grepet i ekteskapsbrudd og mange menn som ble grepet i hykleri