Det er Langfredag i byen. Sola skinner og det er ikke vanskelig å komme i påskestemning. Våren er i emning. Det spirer og gror og fuglene synger vakrere og klarere enn noen sinne.
Men noe er annerledes. I alle mine voksne år har jeg feiret påske i byen. Som gateprest har jeg hatt hektiske dager med særlig gjestebud i Tøyenkirken på skjærtorsdag og korsvandring gjennom byens gater på langfredag.
I mitt liv som gateprest var korsvandringen et slags fornyelsesdag. Lese lidelseshistorien på ulike steder i byen, be bønner for forfulgte og utsatte mennesker. Byen, korset, evangeliet, fellesskapet på vandring.
Langfredag og korsvandring
I går var Tøyenkirka tom, det var ikke gjestebud. I dag er det ingen korsvandring ute i byen. Og jeg er ikke lenger gateprest, men i denne koronatiden har jeg fått være med Bymisjonssenteret i Tøyenkirka. Vi har delt ut suppe og vi har delt nattverd. Midt i byen. Hver dag har jeg gått tvers gjennom hele byen. Byen har minnet meg om korsvandringen, om byens og verdens mennesker som lider. Og om oppstandelseshåpet. Byens mennesker har levendegjort båret det kristne fellesskapet. Her er en liten bildeserie, en annen form for korsvandring. Plakater som minner om forfulgte skeive kunstnere, graffiti som forteller om skaperverkets lidelse, et spontanalter for en liten gutt som døde i en trafikkulykke tidligere i vinter. Og naturens oppvåkning.
Jesus lider også i dag med lidende mennesker i byen og i verden. I dag og alle dager. Og håpet om forsoning og oppstandelse er like levende i dag.
Se også:
Korsvandring. Langfredag. En tekst om en tidligere korsvandring
Langfredagsmeditasjon. Se strømmet langfredagsmeditasjon fra Tøyenkirken i dag, med Birte Nordahl, Andreas Utnem og Oslo biskop Kari Veiteberg