26. september er den internasjonale dagen for fjerning av atomvåpen. Sommerens 70årsmarkering av atombombene over Hiroshima og Nagasaki minner oss på hvor tett ondskap kan være innvevd i gode hensikter og hvor livsviktig det er å få på plass et internasjonalt forbud mot atomvåpen.

For et par år siden var jeg i Santa Fe og så en utstilling som gjorde sterkt inntrykk, New Mexico Art Through Time på New Mexico Mueseum of Art. Her var førhistoriske spydspisser og tusen år gamle, sirlig dekorerte krukker. Her var  Georgia O’Keefes kjølige blomsterbilder, Ansel Adams svart-hvite landskapsbilder og samtidskunstneres utforskning av tradisjon, kultur og modernistiske utrykk. Utstillingen ga en opplevelse av ulike tider vevd i hverandre, i dialog med hverandre. Halvveis i utstillingen falt blikket på et enkelt bilde, et lite svart-hvitt fotografi på en vegg som jeg var i ferd med å gå forbi. Før det plutselig gikk opp for meg hva det var. Under fotografiet stod en nøktern bildetekst: Berlyn B. Brixner: First Atomic Explosion at a Distance of About Five Miles, Trinity Site, New Mexico. Et fotografi av den første atomsprengningen, gjort bare noen få uker før Hiroshima og Nagasaki. Det er med andre ord ikke et kunstfotografi i egentlig forstand, men ett av mange bilder Brixner tok for å dokumentere atomsprengningen.

Den første prøvesprengningen

Berlyn Brixner var tilknyttet det såkalte Manhattan Project, et team av forskere som utviklet atombomben i all hemmelighet.  Brixner hadde interesse for den tekniske siden av fotografering. Han utviklet stadig ny teknologi for å dokumentere denne og senere prøvesprengninger så nøyaktig som mulig for å gi forskerne grunnlagsmateriale for videreutvikling av atombomben. Stedet for prøvesprengningen ble interessant nok kalt Trinity (treenighet), angivelig på grunn av prosjektleder Robert Oppenheimers interesse for den britiske mystiker og poet John Donne.

Selv om det altså er et dokumentarisk, vitenskapelig bilde, har det likevel en slags kjølig, mystisk skjønnhet. En skjønnhet som skjuler nådeløs, ubarmhjertig, blind død og ufattelig lidelse. Hvis ondskap har et ansikt, er det fanget i dette bildet.

Berlyn B. Brixner: First Atomic Explosion at a Distance of About Five Miles, Trinity Site, New Mexico

Jeg ble født 20 år etter Hiroshima, men vokste opp med terrorbalanse og frykt for atomkrig. Vi fikk høre at atombomben gjorde slutt på andre verdenskrig. Vi fikk høre at Vesten trengte atombomben for å passe på at andre stater som også hadde atomvåpen eller kunne komme til å få dem ikke ville bruke dem. I en artikkel i Dag og Tid nylig påpeker historikeren Oddbjørn Melle at bombingen av Hiroshima og Nagasaki neppe bidro til avslutningen av krigen. Det vi vet er at de bidro til et intenst våpenkappløp. Og at bombene som ble sluppet fortsatte å forårsaket ufattelig i tiårene som fulgte. Det er heller ikke mye som tyder på at avskrekkingstenkningen holder mål. I følge Svein Mollekleiv, president i Røde Kors Norge, har vi ikke vært så nære en atomkrig på 31 år som vi er i dag. Dommedagsklokken til Bulletin of Atomic Scientists står i dag på 3 minutter før midnatt.

Forby atomvåpen!

Det burde ikke være vanskelig å være mot atomvåpen. Eventuell bruk av atomvåpen rammer først og fremst sivile, og vil føre til enorme miljøødeleggelser. At vi fortsatt har atomvåpen øker risiko for uhell – og for at noen skal bruke dem. Mange organisasjoner verden over  jobber for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Her hjemme er det stortingsflertall for et slikt forbud. Men regjeringen er i mot. Utenriksminister Børge Brende skriver:

Målet er en verden uten atomvåpen, og det er utgangspunktet for Norges videre arbeid for nedrustning og ikke-spredning. Det politiske grunnlaget for et forbud mot kjernevåpen er imidlertid ikke nå tilstede (min utheving).

De vil altså begrense atomvåpen og ser for seg en atomvåpenfri fremtid. Det er vel og bra. Men de klarer ikke å komme opp med overbevisende argumenter mot et internasjonalt forbud, annet at det ikke er noe politisk grunnlag. Det er lite troverdig, så lenge en rekke stater, seriøse internasjonale humanitære organisasjoner som Røde Kors og et stortingsflertall kjemper for atomvåpenforbud. Et forbud mot atomvåpen er et nødvendig ledd i den livsviktige kampen mot atomvåpen.

Aldri mer Hiroshima og Nagasaki. FORBY ATOMVÅPEN!

Les mer
Intervju med Berlyn Brixner, for Voices of the Manhattan Project
Forby Atomvåpen, stopp katastrofen. Appell ved Svein Mollekleiv, president i  Røde Kors Norge
Nei til atomvåpen. Offisiell hjemmeside.
Albuquerque, New Mexico. En blogg jeg skrev etter å ha vært i New Mexico og blant annet sett bildet til Berlyn Brixner.

#arkivet
Carl Petters blå blogg har hatt forskjellige adresser gjennom årene. Under denne taggen legger jeg ut utvalgte blogginnlegg. Denne ble første gang publisert 25. september 2015 i forbindelse med 70-årsmarkeringen for bombingen av Hiroshima og Nagasaki