Kategori: teologi

Publisert

Menn som ble grepet i hykleri

Noen fortellinger i Bibelen er så grusomme at det kan ta tid før du skjønner hvor grusomme de er. Slik som fortellingen om «menn som ble grepet i hykleri».

Bibelfortellinger blir gjerne fortalt slik at vi skal skjønne at de har en god moral. Ihvertfall i kirken. Bibelfortellinger skal være oppbyggelige. Dette sløret av oppbyggelighet kan dekke over ganske forferdelige omstendigheter. Dette gjelder for eksempel fortellingen om menn som blir grepet i hykleri (Johannes 8:2-11). Her får vi høre om en gjeng fariseere og skriftlærde som kommer slepende med en kvinne som «er grepet i ekteskapsbrudd.» De spør Jesus: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»

Steining

Ja, hva sier du? Jesus sier ingenting. Han skriver i sanden. Hvis vi blir i tausheten et øyeblikk kan vi ta innover oss det forferdelige som kanskje er i ferd med å skje: en kvinne blir steinet. Hun blir langsomt torturert, helt til hun dør. Det er en grusom henrettelsesmetode. Fortellingen gjenspeiler et patriarkalsk, totalitært verdenssyn. Vi kan tenke at sånn var det i gamle dager. Men sånn er det også i dag. Jeg tenker for eksempel på presteregimet i Iran. Nobelprisvinner Narges Mohammadi og bevegelsen Woman. Life. Freedom har åpnet våre øyne for fengsling og tortur iranske kvinner blir utsatt for.

Menn som ble grepet i hykleri

Fortellingene i Bibelen er gjerne utstyrt med overskrifter. De har kommet til mye senere, og er ofte en hjelp til å finne fram i den store boka. Men de kan også styre tolkningen. Det gjelder ikke minst denne fortellingen,.som har fått overskriften «kvinnen grepet i hor» eller «kvinnen grepet i ekteskapsbrudd». Vår oppmerksomhet blir dratt mot kvinnen og hennes synd. Jeg har lenge trodd at poenget med fortellingen er at Jesus er en veldig from og raus mann som ikke fordømmer denne kvinnen. Han tilgir henne. Sånn er han et eksempel for oss – vi skal tilgi sånne som hun kvinnen.

Men går vi dypere inn i fortellingen, så er det jo mennenes, de skriftlærdes synd som er poenget. De er noen hyklerske lurendreiere. For de var jo ikke ikke så opptatt av kvinnen de heller. De ville sette Jesus på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Og de er ikke uten skyld. «Hvem av dere vil kaste den første steinen?» spør Jesus. De lusker seg unna, en etter en.

Med dette enkle spørsmålet, «hvem av dere vil kaste den første steinen?» retter Jesus ren sviende kritikk mot undertrykkende religiøs autoritet og hykleri. En riktigere overskrift for denne fortellingen ville vært «menn som ble grepet i voldelig religiøst maktmisbruk» eller «menn som ble grepet i hykleri».

Stones of silence …

Til slutt en strofe av den irske poeten Seamus Heaney (1939-2013), som viser til denne fortellingen i diktet «Punishment»:

I almost love you
but would have cast, I know,
the stones of silence.
I am the artful voyeur
Fra «Punishment» (North, 1975)

***

I dag tenner jeg lys for alle kvinner som lever under undertrykkende autoritære religiøse regimer, i Iran og andre steder.

Alle som utsettes for religiøs vold og undertrykkelse.

Les mer:
9. søndag i trenighetstiden. Les alle tekstene for 9. søndag i treenighetstiden på bibel.no
Punishment, av Seamus Heaney
«Hvem faen i helvete tror du at du er. Også i denne fortellingen er Jesus opptatt av hyklerske menn

Publisert

«Hvem faen i hælvete tror du at du er?!!!»

Jeg er lei for banninga. Men den er en viktig del av historien jeg nå skal fortelle.

Det var en av mine første dager som gateprest. Jeg skulle gjøre noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg skulle på hybelhusbesøk med gateteamet og servere suppe, vafler og ha en kort andakt på Ila Hybelhus. Ila Hybelhus, som nå er nedlagt, var Oslos største hybelhus med midlertidig botilbud for hjemløse og rusavhengige. Det ble av noen kalt «helvetes forgård».

Hvem tror du at du er?

Jeg var veldig nervøs og litt redd. Jeg var fersk som prest og hadde tenkt lenge over om jeg skulle bruke presteskjorte eller ikke. Etter mye om og men bestemte jeg meg for at det skulle jeg, og stod der i gangen med alt utstyret. Så stod det plutselig en kvinne foran meg, pekte på prestesnippen og ropte: «hvem faen i hælvete tror du at du er ?!!!» Før jeg rakk å svare var hun borte.

Vokt dere for de skriftlærde

Jeg har fortalt historien før, men kom til å tenke på den nå når jeg leser Jesus sin advarsel mot skriftlærde: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»

Der er lett å tenke at Jesus snakker om noen andre enn meg. Samtidig — og uten å skryte — må jeg vel kunne si at jeg har alle kvalifikasjoner for å kalle meg skriftlærd, akademiker, prest og teolog som jeg er. Jeg er også glad over det privilegiet det er å være «skriftlærd», for muligheten til å kunne fordype meg og formidle videre. Likevel tror jeg Jesus sine ord også er til meg. Jeg står i en tjeneste, jeg har et kall, et kall til å tjene Gud og mennesker. Ikke sette meg selv høyest.

Den italienske filosofen og politikeren Antonio Gramsci (1891 – 1937) skriver om det han kaller «organiske intellektuelle». Med det mener han tenkere og ledere som ser sitt virke som organisk knyttet til menneskene de representerer. De er tjenere for sitt folk, for å si det litt pompøst. Det er også et ideal for meg. Jeg er en del av et fellesskap og en sammenheng.

Hvem tror du at du er?

jeg bærer stadig kvinnen fra hybelhuset i mitt hjerte. Spørsmålet hennes har blitt et slags kompass. Ikke dømme noen, ikke tro jeg vet noe om noen. Ikke tro at det er jeg som kommer med Guds ord og representerer sannheten. Hvor ofte har jeg ikke erfart at Gud taler gjennom den andre? For meg har det også blitt en viktig del av mitt arbeid, å ta i mot menneskers sinne og frustrasjon over Gud, kirka, prester og maktinstitusjoner.Jeg tenker at det var dette første møtet som gjorde meg til gateprest og som fortsatt former meg.

Les mer:
Hvordan jeg ble gateprest. Fortellingen om mitt første hybelhusbesøk
Søndagens bibeltekster. Fra bibelselskapet
Antonio Gramsci. Antonio Gramsci var en viktig motstemme i det fascistiske Italia på 1920-30 tallet. Han skrev sine viktigste tekster mens han var fengslet. Slik har han flere ting til felles med teologen Dietrich Bonhoeffer.

Publisert

De rikes evangelium

Ja, du leste riktig: De rikes evangelium. Jesus forkynner godt nytt også til de som har masse penger.

Lukasevangeliet forteller om Sakkeus, en rik mann som gjerne vil se Jesus (Lukas 19:1-10). Denne fortellingen har ofte blitt formidlet til barn, antagelig fordi Sakkeus også var liten, så liten at han måtte klatre opp i et tre for å se over folkemengden. Kanskje har det vært et poeng at barn kan kjenne seg igjen i ham fordi han er så liten. Som det heter i barnesangen: Sakkeus var en liten mann, en bitte-bitte-liten mann. Han klatret opp i et morbærtre, for han ville Jesus se, for han ville Jesus se.

Det er et annet poeng med fortellingen. Sakkeus er veldig rik. Han vil gjerne se Jesus. Like viktig er det at Jesus også gjerne vil møte ham. Jesus ser opp til Sakkeus i treet og sier han vil komme på besøk til ham. Sakkeus blir så glad at han vil gi bort halvparten av hva han eier til de fattige. Og Jesus svarer: «I dag er frelsen kommet til dette hus … For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

En annen riking

Dette er jo ganske forskjellig fra en annen fortelling i Lukasevangeliet, om den rike unge mannen (Lukas 18:18-27). Han gjorde alt riktig, fulgte loven til punkt og prikke. Men å gi alt han eier til fattige kan han ikke. Det er her Jesus kommer med de berømte ordene «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike» (Lukas 18:25).

Hvorfor gjør Jesus forskjell på disse to rikingene? Den unge mannen lever et moralsk riktig liv, Sakkeus har tydeligvis mye å skamme seg over. Likevel er det til ham Jesus kommer.

Kanskje har det nettopp med dette å gjøre. For den rike unge unge mannen tror det er opp til ham. Sakkeus veit han er en «lost case». Han kommer ikke å sier «ser hvor flink jeg er – er det noe mer jeg kan gjøre?» Sakkeus lar seg berøre og forandre i møtet med Jesus.

Det er lett å gå seg bort – i ting, i penger, i selvbilde og det du får til. Heldigvis kommer Jesus til oss som har gått oss bort.

Men hva er så de rikes evangelium?

de rikes evangelium – delingens mysterium

De rikes evangelium er ganske enkelt delingens mysterium, «gi så skal du få». Det gjelder på et større, samfunnsmessig plan. Som fellesskap MÅ vi gjøre noe med den skeive fordelingek av ressurser i verden og utjevne forskjeller mellom rike og fattige. Men det gjelder også oss som enkeltmennesker.

Jeg vet, det er lett å høres moralistisk ut når det handler om «å dele av sin rikdom». Det kristne idealet om nøysomhet og å eie minst mulig synes jeg er utfordrende. Jeg klarer ikke å dele av alt jeg eier. Derfor skal jeg ikke komme med enkle råd. Legg ditt liv i Guds hender gjennom bønn, og Gud vil vise deg en vei du kan følge.

Her er en låt jeg skrev da jeg var gatemusiker i New Orleans og var avhengig av andres giverglede: Don’t be mean with your green

Les mer:
tekstene for 7. søndag i treenighetstiden. Bibelselskapets nettside.
I Luthers by. Et reisebrev fra reformasjonshovedstaden Wittenberg.

Publisert

Semesterslutt

Det er stille i gangene, studentene har reist. Jeg rydder skrivebordet, både det fysiske og det virtuelle. Det er semesterslutt, og jeg gleder meg både til en lang tenkepause og over semesteret som har vært.

Livet som lærer er godt. Det er inspirerende og lærerikt å undervise. Det er også et stort privilegium å være med på å utdanne morgendagens prester, diakoner og andre til arbeid i kirken. På de 11 semestrene jeg har vært lærer har jeg vært med å utdanne over hundre prester og enda flere diakoner.

Men nå tar jeg en pause, lader batteriene til et nytt semester over sommeren.

God sommer!