Det er noe som er så viktig for oss at vi glemmer å tenke på det, tar det for gitt. Som for eksempel pusten. Vi puster hele tiden, når vi spiser, når vi sover, når vi tenker – ja selv når vi gjør ingenting, puster vi. Vi kan ikke leve uten å puste. Likevel tar vi oss sjelden tid til å tenke på pusten, hvordan vi puster, kjenne lungene bli fylt og tømt når vi puster.

Stemmen

Noe annet vi sjelden tenker på, er stemmen vår. Stemmen som vi bruker, om ikke hele tiden, så ihvertfall ganske ofte. Når vi snakker med hverandre, spør, svarer, gir beskjeder, kjefter, trøster – og synger. Men når hører vi ordentlig på lyden av vår egen stemme? Kjenner at den fyller munnen og hodeskallen, hele kroppen?

Stemmen er en grunnleggende del av hvem vi er. Helt fra vi ligger i mors liv blir vi kjent med stemmer, knytter oss til dem. Når barnet blir sunget for, blir barnet bekreftet, barnet kan hvile trygt i sangens stemme. Når vi snakker og hører vår egen stemme, eller vi hører en annens stemme snakke til oss. Blir vi bekreftet.

Jeg er, du er, vi er. I stemmen blir vi til

Guds stemme

I dag er det andre søndag i åpenbaringstiden. I denne tiden får vi glimt av hvem Jesus er. I dagens bibelortelling hører vi om Johannes døperen, som først snakker om Jesus og så døper ham i Jordanelva. Fortellingen rammes inn av to stemmer, eller røster som det står. En stemme som roper i ødemarken: rydd vei for Herren. Til slutt en stemme fra himmelen, Guds stemme: Du er min sønn, den elskede. I deg har jeg min glede. I denne stemmen, Guds skaperstemme, blir Jesus til. Her, ved dåpen i Jordanelva, begynner Jesus sin gjerning på jorda. Ved denne stemmen er alt som er til blitt til.

Guds skaperstemme lyder gjennom alt det skapte: du er min elskede. I deg har jeg min glede. I denne stemmen blir Jesus til, blir vi til

Stemmer i natta. Stemmen fra himmelen

Stemmen i ørkenen roper. Er det noen som hører? Mange roper ut sin nød og fortvilelse, i natta, i mørke. Høyt eller innestengt, taust. Er det noen som hører?

Jeg tenker på alle stemmene vi ikke hører, langt borte eller mitt iblant oss. Fortvilte stemmer, stemmer i dyp nød. Krigsofres stemmer, flyktningers stemmer. Stemmer som bærer på ufatttelig nød og lidelse.

Over flyktningeleire, i mørke kott der mennesker lever i skjul, gjennom ørkener, over fjellpassasjer, over overfyllte båpter i middelhavet der mennesker trosser sult og kulde på flukt, åpner himmelen seg og stemmen fra himmelen lyder: du er min elskede, i deg har jeg min glede. Kristus åpenbarer seg der mennesker lider, Guds stemme lyder gjennom mennesker på flukt, i skjul, stemmer langt unna eller midt i blant oss vi ikke hører.

I Guds stemme blir vi til. Guds stemme sender oss også ut, ut i byen, ut i verden. For å lytte. Lytte etter ropene. Lytte etter Guds stemme som lyder gjennom alt det skapte, alt som lever.

Fritt etter prekener jeg har holdt denne uka.

Les mer
Dåp til liv. En blogg jeg skrev på denne søndagen i fjor om Jesus som blir døpt.
Alle tekstene for denne søndagen og en liten betraktning finner du på søndagstanker, kirken.no