A Street Requiem er en sørgemelodi for alle som har gått bort som følge av rus og livet på gata.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om denne komposisjonen. Kanskje er det derfor jeg har skrevet den. Fordi den uttrykker noe jeg ikke har så lett å sette ord på. En dyp sorg over alle jeg har møtt i mitt arbeid som gateprest som har gått bort. Noen av overdose, noen simpelthen av utslitthet etter et tøft liv.
Jeg har rett som det er minnestund på hybelhus. Vi minnes en iblant oss som har gått bort, tenner lys. Ansatte og beboere sier noen ord. Det er mye kjærlighet og omtanke. Og sorg. Noen ganger blir jeg så trist når jeg hører hvor ufattelig mye motgang enkelte mennesker møter gjennom livet. Denne låta har jeg jobba med lenge. Nå ville den ut. Ådne Svalastog er med på orgel. Han spiller så fint.
A Street Requiem
Hør mer
Hver uke legger jeg ut ny musikk. Her er noe av det jeg har lagt ut tidligere:
Tussilago Farfara. En sang om hestehoven, oppstandelsesblomsten
It Might As Well Be Springleik. En springleik inspirert av en veldig mye brukt frase i jazz, populært kalt The Lick
Dreaming of Stars. En melodi inspirert av en nydelig korklang
Kappleikminne, en reinlender. Skrevet etter fine dager på Gudbrandsdalskapleiken
Himmelen er åpen. Oppstandelsesmusikk fra Tøyenkirken
Velkommen til Voss. En vals inspirert av Voss. Med Jo Asgeir Lie, trekkspill.
Hilsen til Lom. En vals jeg laga mens jeg venta på bussen hjem.
Gå gjerne inn på min YouTube-kanal. Der finner du også musikk jeg har laga tidligere.
4 comments for “A Street Requiem. En melodi i sorg”