Mai nærmer seg slutten, vår går over i sommer. Men ennå er det syrintid. Og syrinene ga meg en sang.

Jeg er maibarn, født siste dag i mai, en søndag for lenge siden. Mor forteller at hun hørte kirkeklokkene ringe ut når jeg ble født. Kanskje ikke så rart at det gikk som det gikk med meg…

Jeg føler meg hjemme i mai, men er så redd for å gå glipp av mai, at mai plutselig skal være over uten at jeg har fått det med meg. Kanskje henger det sammen med at mai er eksamenstid, at jeg opp gjennom årene har sittet med bøker og skriving og mai har sust forbi. Å nå er jeg der igjen. Forbereder meg til eksamen.

Det jeg er aller mest redd for å gå glipp av i mai er syrinene, de frodige, duftende, generøse syrinene. Syrinene som er der når kveld blir natt, når byen sover og gatene er tomme. Syrinene som tar i mot de slitne tankene, fyller sinnet med søt, vennlig lukt, syrinene som åpner seg og tar i mot deg.

Så går allerede mai mot slutten. Men ennå er det syrintid og syrinen må få sin egen sang. Så jeg har tatt en pause i skriving og øving mot eksamen, gått ut og gledet meg over syrinene rundt Ole Bullakademiet på Voss og hjemme i Oslo. Her er den:

Syrintid

Hør mer
Jeg har bestemt meg for å skrive en låt i uka og dele med alle som vil høre. Her er noen av de jeg har lagt ut tidligere:

Vigsla tunge. En pinse- og yttringsfrihetsleik.
Street Requiem,  med Ådne Svalastog, orgel.
Tussilago Farfara. En sang om hestehoven, oppstandelsesblomsten
It Might As Well Be Springleik. En springleik inspirert av en veldig mye brukt frase i jazz, populært kalt The Lick
Dreaming of Stars. En melodi inspirert av en nydelig korklang.
Kappleikminne, en reinlender. Skrevet etter fine dager på Gudbrandsdalskapleiken
Himmelen er åpen. Oppstandelsesmusikk fra Tøyenkirken
Velkommen til Voss. En vals inspirert av Voss. Med Jo Asgeir Lie, trekkspill.
Hilsen til Lom. En vals jeg laga mens jeg venta på bussen hjem fra Lom.

Hør flere sanger på min YouTube-kanal