Jesus og sabbaten. Om loven, kjærligheten og sivil ulydighet

God søndag! Det er søndag, hviledag og helligdag. I fortellingen om Jesus og sabbaten utfordrer Jesus hviledagen
– og loven.

”Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten” sier Jesus i dagens bibelfortelling (Markus 2:23-28).

Du skal ikke lese lenge i evangeliene før du oppdager at Jesus fort kommer på kant med autoritetene, og med loven. Eller rettere sagt, etablerte fortolkninger av loven. I Markusevangeliet, det korteste evangeliet, er det faktisk noe av det første Jesus gjør, å utfordre den religiøse makta og deres fortolkning av loven, og han gjør det gang på gang. Og ganske fort begynner de religiøse lederne å planlegge hvordan de kan få ryddet ham av veien.

Jesus og sabbaten

I fortellingen om Jesus og sabbaten kritiserer fariseerne Jesus og disiplene får å bryte med ett av de ti budene, det tredje budet som lyder: Du skal holde hviledagen hellig.

Det er kanskje ikke så lett å forstå hva Jesus og disiplene gjorde for noe galt. De var sultne, de plukket korn og de spiste. Og dette er typisk også for de andre gangene Jesus ypper med makta; det er ikke så lett å forstå hva det er han gjør for noe galt. Tvert i mot – han helbreder, han tilgir, han vanker sammen med samfunnets utstøtte, han sørger for at sultne får mat. Men grunnleggende handler det nettopp om dette, han utfordrer makten, og han utfordrer loven. Nærmere bestemt; han utfordrer de religiøse autoritetenes fortolkning av loven.

Jesus er ikke mot selve loven, men hvordan loven blir brukt. Guds lov er gitt i kjærlighet, for å beskytte liv, for å beskytte mennesker, for å gi gode rammer for livsutfoldelse. Men de religiøse autoritetene Jesus utfordrer, bruker loven til å beskytte seg selv og sin egen makt. Istedenfor å være frigjørende, blir loven her brukt undertrykkende.

Jeg tror at denne fortellingen har noe grunnleggende å si til oss alle, om livet og hvordan vi lever det.

Om lov og kjærlighet

Vi er skapt i kjærlighet, vi er skapt til å være frie mennesker, vi er skapt til fellesskap. Vi er skapt til å leve gode liv. Når Gud hviler på den syvende dagen, er det nettopp for å se at det er godt det som er skapt, og vi skal som Gud søke hvile midt i alt vårt strev for å søke det gode i livet.

Noen ganger opplever vi å bli møtt med fordommer, med forventninger, med sagte og usagte regler om hvordan vi skal være, hvordan vi skal tenke, hva vi skal mene og tro. Noen ganger gjør vi og sier ting fordi vi tror det skal være sånn.

Sivil ulydighet

Jesus viser oss noe helt grunnleggende: livet er hellig. Budene, Guds lov ble gitt for å beskytte livet, ikke undertrykke det. Når Jesus så ofte kommer på kant med de religiøse myndighetene, er det fordi de bruker loven og makten på en undertrykkende måte. Ikke for å beskytte liv, men for å beskytte sin egen makt. Det finnes dessverre nok av eksempler på at kirken har misbrukt sin makt og at kirkens ledere har fortolket og brukt evangeliet undertrykkende. Og gjennom historien har det vært modige kvinner og menn som har fulgt Jesus og utfordret kirken. Vi skal heller ikke være tause når urett begås, tilsynelatende i det godes tjeneste. Når mennesker blir undertrykt, når liv blir ødelagt.

Fortsatt god søndag, fortsatt god hviledag. Bruk denne dagen og alle dager i livets tjeneste.

Les også:
Tekstene for 11. søndag i treenighetstiden og en liten tekstmeditasjon finner du på Søndagstanker

Tid for gategudstjeneste. En blogg om å feire messe på gata

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *