Det første tegnet: bryllupet i Kana

Det første Jesus gjør i sitt virke på jorden, er å redde en fest. I hvertfall hvis vi skal tro Johannesevangeliet. I dag er det tredje søndag i åpenbaringstiden og vi hører fortellingen om bryllupet i Kana.

Tegnene

I bryllupet i Kana gjør Jesus om vann til vin. Det er det første tegnet han gjør i Johannesevangeliet. Jesus gjorde syv tegn.

Han gjorde vann til vin.
Han helbredet den kongelige embedsmannens sønn.
Han helbredet den syke ved Betesdadammen.
Han mettet fem tusen.
Han gikk på vannet.
Han gjorde den blindfødte seende.
Han oppvekket Lasarus fra de døde.

Tegn (gr, semeia) er i Johannesevangeliet brukt på en helt spesiell måte. De viser hvem Jesus egentlig er.  Et tegn folder seg ut i stadig nye betydninger, gir stadig rom for nye tolkninger. Slik viser tegnene i Johannesevangeliet stadig nye sider ved Jesus. Han er ikke bare en magiker eller undergjører, men Guds Sønn.

Tegnene strukturerer hele evangeliet. Jesu gjerning starter med vinunderet og ender med oppvekkelsen av Lasarus. Dette siste tegnet er det som får begeret til å renne over for hans motstandere, slik at han blir dømt til døden. hans motstandere til å sende ham i døden. På en måte er korsfestelsen det siste tegnet, tegnet og oppfyllelsen av profetiene.  Tegnene i Johannesevangeliet åpenbarer hvem Jesus er, og gir et glimt av Gudsriket. Men Johannes skriver at mange til tross for tegnene ikke forstår hvem han er.

Bryllupet i Kana

Jesus går med sine nye disipler og moren sin på en bryllupsfest i Kana. Der tar vinen slutt. Moren sier fra til Jesus om dette, men han svarer ganske bryskt:  “Kvinne hva har du med mitt å gjøre?” Det har alltid forundret meg at Jesus flere ganger distanserer seg fra moren sin. Kanskje er det for å si at Maria tross alt bare er et menneske og ikke er i stand til å forstå hva Jesus er kommet for å gjøre. I tilfelle undervurderer han sin mor, som skjønner at Jesus har noe på gang. Jesus ber tjenerne fylle vannkarene, og på veien til kjøgemesteren har vannet blitt til den flotteste vin. Det er ikke hvilke som helst vannkar, men kar som stod der etter “jødenes forskrifter om renselse”. Jesus tar noe gammelt, og fyller det med noe nytt, med noe som er bedre. Det viktigste ved denne hendelsen er med andre ord ikke å vise at Jesus kan gjøre mirakler, men at noe nytt er i ferd med å inntreffe, at den gamle tid med dens gamle skikker er over. Jesus er kommet for å oppfylle.

Vann og vin, fellesskap og gudstjeneste

Jesus redder en fest. I alt Jesus gjør, er han opptatt av fellesskap, konkrete, menneskelige fellesskap: fester, nabolag, måltidsfellesskap, sosiale relasjoner. Samtidig har bryllupet blitt lest som metafor for åndelige fellesskap. For eksempel gudstjenesten. Vann og vin er elementer som brukes i sakramentene, dåp og nattverd. 

Fortellingen forrige søndag var om Jesus som ble døpt. I dagens fortelling blir vannet omdannet til vin. Dette er også et bilde på hva som skjer i dåpen når vi omdannes av den hellige ånd. Nattverden er som en bryllupsfest der vi som bryllupsgjester sitter rundt bordet og drikker av vinen som Jesus byr oss. Gudstjenesten er, ideelt sett, som en bryllupsfest, en fest der vi omdannes og får ny kraft av den vin Jesus gir oss. Bryllupsfesten er en metafor for det kristne liv og det kristne fellesskap. Vi skal samles som til fest. Jesus gir oss vin, den beste vin. Vannets omdannelse viser hvordan Jesus kan omdanne, omskape gjøre nytt og gi kraft. Jesus er kilden til det gode liv. Pave Frans kaller bryllupet i Kana for det første barmhjertighetstegnet, en “portal inn i kristusmysteriet.”

I dette sitt første tegn sammenfatter Jesus de tegn han etterlot oss, som vi stadig gjennomlever i gudstjenesten, om og om igjen. Dåp og nadverd. Vann og vin.

omarbeidet versjon av prekenforberedelse i Nytt Norsk Kirkeblad.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *