De ti budene er grunnstammen i jødisk og kristen tro. Jesus snakker ofte om dem i sin forkynnelse, men gir tilsynelatende svært forskjellige signaler om hvordan de skal fortolkes.
Jeg sitter på bryggekanten i en knøttliten Sørlandsbygd og ser sola går opp mens jeg blogger om de ti bud. Jeg kjenner at sola varmer i ansiktet, tenker på solen som gir liv og budene som beskytter liv.
Budene var noe vi måtte pugge da jeg gikk på skolen. Kanskje er det derfor jeg forbinder noe strengt med dem. Jeg hadde strenge kristendomslærere. Nå kan jeg dem ikke lenger på rams, og jeg tenker heller ikke så mye på dem. Men de er vevd inn i livet mitt, som sola og havet.
Budene i kulturen
Den mest kjente fortellingen om budene står i2. Mosebok kapittel 20. Moses leder Israelittene gjennom ørkenen. Han får beskjed om å gå opp Sinaifjellet. Det er torden og brak og voldsomt med lyd. Gud skriver budene inn i to steintavler. Disse budene er Guds pakt med folket. Moses lagde så en kiste, paktens ark, der steintavlene ble lagt. Denne kisten ble med Israelittene gjennom resten av ørkenvandringen. Ved reisens ende, minnet Moses folket på budene og pakten Gud hadde gjort med dem (5. Mosebok, kapittel 5). Senere plasserte Kong David arken i tempelet i Jerusalem (2. Samuelsbok 7:12-13, 1. Kongebok, kapittel 6-8).
Budene har hatt enorm betydning for menneskers tro og liv i årtusener, og de har satt dype spor i kulturen. Moses med steintavlene er et dramatisk motiv vi finner igjen i mye klassisk bildekunst. Spørsmålet om hvor arken med steintavlene befinner seg nå har pirret fantasien på samme måte som den hellige gral. Tenk for eksempel på Indiana Jones-filmen Raiders of the Lost Ark (Jakten på den forsvunne skatten, 1981).
I 1988 lagde den polske filmskaperen Krzysztof Kieślowski (1941-96) en serie på ti korte filmer, Dekalogen. Serien viser hvordan budene vever seg inn i menneskers liv og stiller oss for vanskelige valg. Alle.filmeme er innspilt i en forstad til Warszawa, noe som forsterker inntrykket av at budene berører vanlige, moderne menneskers liv på ulike og komplekse måter. I den første filmen møter vi en professor med sterk tro på vitenskapen. Han bruker en datamaskin for å beregne om isen er trygg. Det er den, i følge beregningene, men sønnen hans går gjennom isen og.dør. I A short film about killing blir en fersk advokat stilt for dilemmaet om en tilsynelatende psykotisk drapsmann skal få dødsstraff.
Jesus og budene
Jesus vender seg stadig til budene i sin forkynnelse. Men det er slående hvordan han kan forholde seg til dem på svært forskjellig vis. Noen ganger veldig strengt, så strengt at ingen kan klare å etterleve dem. Slik som her:
Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild. (Matteus 5:21-2)
Jesus gjør det klinkende klart at han ikke er kommet for å oppheve loven, men oppfylle den
andre ganger med kjærlig omsorg for mennesker som har «syndet mot loven». Et eksempel er fortellingen om kvinnen som skrivtlærde ville steine til døden fordi hun var «grepet i ekteskapsbrudd«, det vil si mot det sjette bud. Hvem vil kaste den første steinen spør Jesus og kvinnen blir reddet.
Men hvordan kan så forskjellige tilnærminger henge sammen? Nøkkelen tror jeg vi finner i en annen fortelling, om disiplene som bryter budet om å holde hviledagen hellig ved å ta aks å spise fra kornåkeren under sabbaten (Matteus 2:23-28). Fortellingen slutter med disse ordene: Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.
Loven, budene, ble gitt til beste for menneskene, for å beskytte liv. Derfor er en radikal fortolkning nødvendig for å forstå at også løgn og nedsnakking av andre er ødeleggende. Men mennesket ble ikke til for loven, loven må forstås med kjærlighet til livet og menneskene, budene må leves etter kjærlighetens lov
… til slutt
Her er budene, i tilfelle du trenger å friske dem opp:
- Du skal ikke ha andre guder enn meg
- Du skal ikke misbruke Guds navn
- Du skal holde hviledagen hellig
- Du skal ære din far og din mor
- Du skal ikke slå i hjel
- Du skal ikke bryte ekteskapet
- Du skal ikke stjele
- Du skal ikke tale usant om din neste
- Du skal ikke begjære din nestes eiendom
- Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
Det var det jeg hadde på hjertet. Nå lar jeg meg friste av solen og havet og hopper uti det deilige vannet.
les mer:
Dekalogen. Presentasjon av Kieslowskis filmserie.
Tilgivelse. Refleksjon over prekenteksten for sist søndag.
I dag er det også superaktuelt å bruke budene i forhold til det som skjer med natur og klima, tenker jeg. Vi i det rike Vesten bryter ikke bare Guds fininnstilte naturlover, vi bryter også Guds ti bud, især det første, femte og syvende.
Det første bud; vi tilber Mammon og den sorte Gullkalven, olja og rikdommen den gir oss mer enn vi elsker Gud, vår neste og Guds skaperverk.
Det femte bud; våre klimautslipp og vårt forbruk fører til at mennesker, dyr og økosystemer skades og dør.
Det syvende bud; vi forbruker 3,6 jordkloder, det betyr nødvendigvis at vi stjeler fra andre, også kommende generasjoner.
Det er rart at ikke budene er mer i fokus i forkynnelsen i dag, syns jeg. De er jo merkesteiner på stiene våre, de er varder i landskapet, de er gjerder for egosentrisiteten og stjerner å navigere etter. Å peke på loven og budene er livsbejaende, tenker jeg, sålenge vi vet at vi er elsket uansett – og lever av nådens rene og fornybare energi. Som gir oss tilgivelse og kraft til nytt liv. Vi prøver så godt vi kan, vi ber om hjelp, vi strekker oss, vi utvikler oss (helliggjørelsen).
Ønsker deg alt godt og grønt og skjønt! Du er et lys og en tone som verden bare trenger mer og mer!
Og PS: Herlig hvis vi ses fredag 30 august klokka 18 med NU, som leder en Demo for rettferdig klimaomstilling (se nettet).
Så fint Elisabeth. Takk for dette. Og takk for innslaget i Vårt Land. Dette er noe jeg tenker mye på. Kirken må jobbe langt grundigere gjennom natur og klimautfordringer. Alt godt til deg
Carl Petter