«Hvem faen i hælvete tror du at du er?!!!»

Jeg er lei for banninga. Men den er en viktig del av historien jeg nå skal fortelle.

Det var en av mine første dager som gateprest. Jeg skulle gjøre noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg skulle på hybelhusbesøk med gateteamet og servere suppe, vafler og ha en kort andakt på Ila Hybelhus. Ila Hybelhus, som nå er nedlagt, var Oslos største hybelhus med midlertidig botilbud for hjemløse og rusavhengige. Det ble av noen kalt «helvetes forgård».

Hvem tror du at du er?

Jeg var veldig nervøs og litt redd. Jeg var fersk som prest og hadde tenkt lenge over om jeg skulle bruke presteskjorte eller ikke. Etter mye om og men bestemte jeg meg for at det skulle jeg, og stod der i gangen med alt utstyret. Så stod det plutselig en kvinne foran meg, pekte på prestesnippen og ropte: «hvem faen i hælvete tror du at du er ?!!!» Før jeg rakk å svare var hun borte.

Vokt dere for de skriftlærde

Jeg har fortalt historien før, men kom til å tenke på den nå når jeg leser Jesus sin advarsel mot skriftlærde: «Pass dere for de skriftlærde! De vil gjerne gå omkring i lange kapper, motta ærbødige hilsener på torget, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper. De eter enker ut av huset og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få desto hardere dom.»

Der er lett å tenke at Jesus snakker om noen andre enn meg. Samtidig — og uten å skryte — må jeg vel kunne si at jeg har alle kvalifikasjoner for å kalle meg skriftlærd, akademiker, prest og teolog som jeg er. Jeg er også glad over det privilegiet det er å være «skriftlærd», for muligheten til å kunne fordype meg og formidle videre. Likevel tror jeg Jesus sine ord også er til meg. Jeg står i en tjeneste, jeg har et kall, et kall til å tjene Gud og mennesker. Ikke sette meg selv høyest.

Den italienske filosofen og politikeren Antonio Gramsci (1891 – 1937) skriver om det han kaller «organiske intellektuelle». Med det mener han tenkere og ledere som ser sitt virke som organisk knyttet til menneskene de representerer. De er tjenere for sitt folk, for å si det litt pompøst. Det er også et ideal for meg. Jeg er en del av et fellesskap og en sammenheng.

Hvem tror du at du er?

jeg bærer stadig kvinnen fra hybelhuset i mitt hjerte. Spørsmålet hennes har blitt et slags kompass. Ikke dømme noen, ikke tro jeg vet noe om noen. Ikke tro at det er jeg som kommer med Guds ord og representerer sannheten. Hvor ofte har jeg ikke erfart at Gud taler gjennom den andre? For meg har det også blitt en viktig del av mitt arbeid, å ta i mot menneskers sinne og frustrasjon over Gud, kirka, prester og maktinstitusjoner.Jeg tenker at det var dette første møtet som gjorde meg til gateprest og som fortsatt former meg.

Les mer:
Hvordan jeg ble gateprest. Fortellingen om mitt første hybelhusbesøk
Søndagens bibeltekster. Fra bibelselskapet
Antonio Gramsci. Antonio Gramsci var en viktig motstemme i det fascistiske Italia på 1920-30 tallet. Han skrev sine viktigste tekster mens han var fengslet. Slik har han flere ting til felles med teologen Dietrich Bonhoeffer.