Forfatter: Carl Petter

Publisert

Fjellet baby

Ja, fjellet baby. Det er fjellet som gjelder for meg. Og her er jeg, med min eldgamle utslitte Mecca t-skjorte og er i paradis.

Det er helt ålreit med fjord og sånn. Skog også, for den saks skyld. Jeg liker å være i naturen. Men jeg er spesielt glad i fjellet. Kanskje har det med barndommens lange somre å gjøre, somre i Valdres. Melkebilen kom en gang i uka. Der kjøpte vi tegneserier og potetgull. Ellers skjedde det ikke mer enn vi fant på sjøl.

Nå sitter jeg på en stein og skriver, lukter lyng og mose, hører heiloen, gleder meg over den friske og klare fjellufta og kjenner sola såvidt varme i ansiktet.

Innpust

Akkurat nå er det ekstra godt å være på fjellet. Jeg var nokså sliten etter et år med gode, men krevende kreative prosesser: plateinnspilling, artikkelskriving og mye annet. Jeg kjente meg litt som en pressa sitron:

Nå har jeg gått i mange timer, gått av meg surrete og slitsomme tanker. Heiloen holder meg med selskap, synger så fint. Og sånn går dagene. Etter å ha levd lenge på utpust, puster jeg nå inn natur og inspirasjon, finner tilbake til egne røtter. Pauser er viktige i musikken og i livet.

Og snart hopper jeg i vannet.

Jepp, fjellet baby, fjellet…

Les mer:
kjærleiksdagen, en springleik
lange somre. En fin tekst av Berit Aalborg om verdien av lange somre.

Publisert

Dagens springleik – kjærleiksdagen

Sjuende i sjuende er kjærlighetsdagen. Derfor heter nettopp dagens springleik – Kjærleiksdagen:

I dag er det nemlig 7. juli, og det er en dag som på en spesiell måte er knyttet til kjærlighet, og det av kosmiske dimensjoner.

Elskere i universet

I følge legenden var det en gang en prinsesse som var så flink til å veve. Hun var datter av himmelkongen, selve universet, og vevde så vakkert. Himmelkongen likte så godt det hun vevde. Derfor fortsatte hun å veve, uavbrutt. Men hun ble trist fordi hun på grunn av all vervingen ikke hadde tid til å treffe andre. En dag ble hun forelsket i en gjeter. De giftet seg og ble så oppslukt av hverandre at prinsessen glemte å veve og gjeteren glemte å passe på dyra.

Himmelkongen ble så sint at han forbød dem å treffe hverandre og satte dem på hver sin side av Melkeveien. Prinsessen ble helt knust, hun og vevde og vevde. Til slutt fikk Himmelkongen medynk med dem og lot dem få treffe hverandre den ene dagen i året:

Kjærlighetsdagen

Den syvende dagen i den syvende måneden – for oss som følger den gregorianske kalenderen er det 7. juli.

Vi visste ingenting om Tanabata, kjæresten min og jeg, da vi på den syvende dagen i den syvende måneden for er 30 år siden fridde til hverandre. Det var på Valdres folkemuseum, ved en hesteslede utenfor et av de gamle husene. I det fjerne kunne vi høre en spelemann spille Bruremarsj fra Seljord. Det viste seg å være en god dag for kjærlighet.

forrige innlegg

Publisert

De rikes evangelium

Ja, du leste riktig: De rikes evangelium. Jesus forkynner godt nytt også til de som har masse penger.

Lukasevangeliet forteller om Sakkeus, en rik mann som gjerne vil se Jesus (Lukas 19:1-10). Denne fortellingen har ofte blitt formidlet til barn, antagelig fordi Sakkeus også var liten, så liten at han måtte klatre opp i et tre for å se over folkemengden. Kanskje har det vært et poeng at barn kan kjenne seg igjen i ham fordi han er så liten. Som det heter i barnesangen: Sakkeus var en liten mann, en bitte-bitte-liten mann. Han klatret opp i et morbærtre, for han ville Jesus se, for han ville Jesus se.

Det er et annet poeng med fortellingen. Sakkeus er veldig rik. Han vil gjerne se Jesus. Like viktig er det at Jesus også gjerne vil møte ham. Jesus ser opp til Sakkeus i treet og sier han vil komme på besøk til ham. Sakkeus blir så glad at han vil gi bort halvparten av hva han eier til de fattige. Og Jesus svarer: «I dag er frelsen kommet til dette hus … For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

En annen riking

Dette er jo ganske forskjellig fra en annen fortelling i Lukasevangeliet, om den rike unge mannen (Lukas 18:18-27). Han gjorde alt riktig, fulgte loven til punkt og prikke. Men å gi alt han eier til fattige kan han ikke. Det er her Jesus kommer med de berømte ordene «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike» (Lukas 18:25).

Hvorfor gjør Jesus forskjell på disse to rikingene? Den unge mannen lever et moralsk riktig liv, Sakkeus har tydeligvis mye å skamme seg over. Likevel er det til ham Jesus kommer.

Kanskje har det nettopp med dette å gjøre. For den rike unge unge mannen tror det er opp til ham. Sakkeus veit han er en «lost case». Han kommer ikke å sier «ser hvor flink jeg er – er det noe mer jeg kan gjøre?» Sakkeus lar seg berøre og forandre i møtet med Jesus.

Det er lett å gå seg bort – i ting, i penger, i selvbilde og det du får til. Heldigvis kommer Jesus til oss som har gått oss bort.

Men hva er så de rikes evangelium?

de rikes evangelium – delingens mysterium

De rikes evangelium er ganske enkelt delingens mysterium, «gi så skal du få». Det gjelder på et større, samfunnsmessig plan. Som fellesskap MÅ vi gjøre noe med den skeive fordelingek av ressurser i verden og utjevne forskjeller mellom rike og fattige. Men det gjelder også oss som enkeltmennesker.

Jeg vet, det er lett å høres moralistisk ut når det handler om «å dele av sin rikdom». Det kristne idealet om nøysomhet og å eie minst mulig synes jeg er utfordrende. Jeg klarer ikke å dele av alt jeg eier. Derfor skal jeg ikke komme med enkle råd. Legg ditt liv i Guds hender gjennom bønn, og Gud vil vise deg en vei du kan følge.

Her er en låt jeg skrev da jeg var gatemusiker i New Orleans og var avhengig av andres giverglede: Don’t be mean with your green

Les mer:
tekstene for 7. søndag i treenighetstiden. Bibelselskapets nettside.
I Luthers by. Et reisebrev fra reformasjonshovedstaden Wittenberg.

Publisert

I Luthers by

I Luthers by. Bilde av Carl Petter i Wittenberg

Jeg våkner opp i en by som er så stille, så stille. Knapt en bil å høre, bare fugler. Ute i gatene er det nesten ingen å se. Jeg er i Luthers by, Wittenberg.

Det har ikke alltid vært så stille her. I 1517 slo Martin Luther opp sine 95 teser på kirkedøra, og reformasjonen var i gang.

Salmesang ble en viktig del av reformasjonen, og jeg er her for å feire 500 årsjubileet for den første lutherske salmeboka. Det var en tynn liten lefse med bare åtte sanger. Den ble på folkemunne kalt for «Das Achtliederbuch».

Nå feirer vi med å utgi en salmebok med nærmere 200 salmer fra hele verden, Global Hymnbook. Jeg har vært med å redigere den og her i Wittenberg blir boka markert med gudstjeneste i Mariakirken og offisiell overekkelse til biskoper og kirke ledere. Vi har også en konferanse med mange spennende innlegg om salmetradisjoner fra hele verden.

Mariakirken er nydelig, ikke minst takket være all kirkekunsten fra reformasjonstiden. Kirken er nesten som et lite galleri, med flere malerier av Louis Cranach (d.y.) Alteret gjør spesielt inntrykk, med malerier på begge sider.

Noen bilder
Når jeg først er i Luthers by, må jeg jo ta noen bilder. Her er et lite utvalg:

Lenker
Om Global hymnbook
Semesterslutt Forrige blogginnlegg.

Publisert

Semesterslutt

Det er stille i gangene, studentene har reist. Jeg rydder skrivebordet, både det fysiske og det virtuelle. Det er semesterslutt, og jeg gleder meg både til en lang tenkepause og over semesteret som har vært.

Livet som lærer er godt. Det er inspirerende og lærerikt å undervise. Det er også et stort privilegium å være med på å utdanne morgendagens prester, diakoner og andre til arbeid i kirken. På de 11 semestrene jeg har vært lærer har jeg vært med å utdanne over hundre prester og enda flere diakoner.

Men nå tar jeg en pause, lader batteriene til et nytt semester over sommeren.

God sommer!

Publisert

«Hvem faen i hælvete tror du at du er?!!!» … eller fortellingen om da jeg ble gateprest.

Jeg er i mine siste uker som gateprest før jeg begynner i ny jobb. Oppgaver som har vært en viktig del av livet mitt gjør jeg nå for siste gang. I dag skal jeg for eksempel på mitt siste hybelhusbesøk. Her er fortellingen om første gangen, da jeg ble gateprest.

  1. IMG_1987.JPGIla Hybelhus var Oslos største hybelhus. Det ble lagt ned for noen år siden. «Helvetes forgård» har det blitt kalt, og mye smerte har funnet sted mellom veggene. Kanskje var ikke bygningen spesielt velegna for folk som sliter med rus, nedslitt og kronglete som den var, og det var til tider ganske mange som bodde der. Men Ila hybelhus, de folka som bodde der – og jobba der – vil for alltid ha et stort rom i mitt hjerte.

Ila hybelhus

Annenhver tirsdag var vi der, jeg og en gruppe frivillige fra Tøyenkirka, serverte vafler og hadde lystenning. I begynnelsen var vi i stua, senere var på kafé Trappa. Mange møter har har brent seg fast i hukommelsen, møter med mennesker som sliter, men som også har en underlig, trassig livskraft. Jeg har fått høre livshistorier og sett inn i livskamper, folk har diskutert gnostisisme og eksistensialisme, vist meg bilder de har malt, fortalt om barn de savner og delt drømmer om fremtiden. Vi har tatt avskjed med mange på minnestunder. Utallige lys har blitt tent. Og jeg tør ikke tenke på hvor mange vafler vi har stekt gjennom årenes løp.

Om sommeren var det grillfest med høy stemning i den vakre bakhagen. I begynnelsen hadde kollega Cato Kristiansen og jeg med grill og mat, etterhvert stod Ila hybelhus for grillinga i samarbeid med næringslivet rundt og Rusken. Beboerne ryddet opp langs Akerselva og i nærområde rundt og avsluttet med fest. Mange flotte musikere spilte på festen, Trond Granlund, Kari Svendsen, Hedvig Mollestad og flere av beboerne. M & M (Magnus og meg) var også fast innslag.

Da jeg ble gateprest

Jeg husker den aller første gangen jeg var der, med vafler og suppe og veldig nervøs. Jeg var fersk som prest og hadde tenkt lenge over om jeg skulle bruke presteskjorte eller ikke. Etter mye om og men bestemte jeg meg for at det skulle jeg, og stod der i gangen med alt utstyret. Så stod det plutselig en kvinne foran meg, pekte på prestesnippen og ropte: «hvem faen i hælvete tror du at du er ?!!!» Før jeg rakk å svare var hun borte.

Men jeg har båret på spørsmålet siden. Det har blitt et slags kompass. Ikke dømme noen, ikke tro jeg vet noe om noen. Ikke tro at det er jeg som kommer med guds ord og representerer sannheten. Hvor ofte har jeg ikke erfart at Gud taler gjennom den andre? For meg har det også blitt en viktig del av mitt arbeid, å ta i mot menneskers sinne og frustrasjon over Gud, kirka, prester og maktinstitusjoner.
Jeg tenker at det var dette første møtet som gjorde meg til gateprest.

Jeg er utrolig takknemlig for hva beboere og ansatte på Ila hybelhus har gitt meg.

Og takk til hu dama som våget å si fra, og som ga livet mitt et viktig dytt i riktig retning.

IMG_1983.JPG
Les mer:
Minnestund på Ila Hybelhus. Inntrykk fra en minnestund før jul.
What if God were one of us? En blogg jeg skrev da kafé Trappa stengte.
Ingen tårer for Ila Hybelhus. Artikkel i Aftenposten

Publisert

Jom Kippur – forsoningsdagen

mann som blåser i shofar, bukkehorn. foto Roie Galitz, www.galitz.co.il

«Og den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet,» står det i 3. Mosebok.


– Vi musikere blåser jo gjerne i hornet vårt så ofte som vi kan. Men ved solnedgang i dag starter Jom Kippur, og avsluttes ved solnedgang i morgen med intense toner fra et bukkehorn, shofar.

Jom Kippur

Jom Kippur, eller forsoningsdagen, regnes som den viktigste høytiden i det jødiske året. Det er en bønne- og fastedag med fem fastlagte bønnegudstjenester i synagogen. Denne dagen kan man få forsoning for synder gjort mot Gud, men man må fortsatt be sine medmennesker om tilgivelse for galt man har gjort mot dem. Forordningene for forsoningsdagen finnes blant annet i Leviticus, det vi kaller 3. Mosebok, kapittel 16 og kapittel 23, 26-32.

Kol Nidrei

Før Jom Kippur tar til, bes bønnen Kol Nidrei, en bønn om tilgivelse for løfter man ikke klarer å holde, eller som man blir tvunget til å avgi. Til denne bønnen er det skrevet vakre melodier, blant annet en fra 1600-tallet, og den høres på film og er innspilt av populære artister som Dean Martin og Perry Como. Al Jolson sang den også på filmen «The Jazz Singer,» (1927), tidenes første spillefilm med lyd. For lenge siden fikk jeg tak i en plate med den legendariske kantoren Yossele Rosenblatt (1882-1933), som synger med kraftfull og glødende stemme. Her er det også et opptak fra 1912 der han synger Kol Nidre. Rosenblatt, som pga økonomiske problemer måtte forlate sin stilling i synagogen og tjene til livets opphold som sanger, skal visstnok ha blitt spurt om å synge Kol Nidrei i «The Jazz Singer,» men avslo fordi det var en for hellig sang å synge på film. Her er opptaket fra 1912 på YouTube

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=HAKpOUBPyoM&w=420&h=315]

Her er en smakebit på hvordan shofar kan lyde på Jom Kippur:

[youtube http://www.youtube.com/watch?v=EKQrBURDtQE&w=560&h=315]

Jeg ønsker alle jødiske venner en god Jom Kippur!

 

Les mer om Jom Kippur:
3. Mosebok 16 på Nettbibelen.
Yom Kippur. På Chabad.org, en ressursside for jødiske helligdager.
The Meaning of  Yom Kippur Fasting. Rabiner Mary Zamores blogginnlegg på Huffington Post

Publisert

Palestina – en melodi i solidaritet med det palestinske folk

Det er litt over 20 år siden jeg skrev «Palestina,» en melodi i solidaritet med det palestinske folk. Den har vært en etterspurt gjenganger på Caledonia Jazzbands repertoar.

I 1988 var jeg som teologistudent på studietur til Palestina, en tur som gjorde veldig sterkt inntrykk. Vi var på tur i Negevørkenen og så utgravinger av viktige steder i Israels historie. Men vi var også i palestinske flyktningeleire og så israelske soldater skyte på skolebarn med gummikuler. Vi så også de festningslignende anleggene til bosetterne. En ting jeg oppdaget var alle de ulike befolkningsgruppene som hadde tilhørighet til dette landet – ikke bare jøder og palestinere. En del av min komposisjon er for eksempel inspirert av en armensk dansemelodi jeg hørte.

Gjennom alle årene vi har spilt den har melodien skiftet betydning for meg, men jeg har alltid presentert den med et ønske om fred blant alle folkeslagene som bor i området.

Nå, når staten Israel begår blodige krigshandlinger i Gaza og dreper barn og andre sivile, vil jeg med melodien gi min støtte til det palestinske folk, fortatt med ønske om fred.

Caledonia spilte inn Palestina første gang i 1991, deretter i 2009. Hør begge versjonene her:

Palestina, Caledonia Jazzband Is you is or Is you ain’t, 1991

Palestina, Caledonia Jazzband Street People, 2009 (innspilt og utgitt etter dette innlegget opprinnelig ble skrevet).

Threni for Gaza. En klagesang for Gaza. Første singel fra mitt kommende album Peace, Love and Justice (høst 2024)

DeInnlegg opprinnelig postet 5. januar 2009, lettere revidert 16. juli 2024 (lenker er lagt til).

Publisert

Love, the Blues utsolgt!


Etter bare 2 måneder i handelen, er «Love, the Blues» helt utsolgt! responsen har vært overveldende. Jeg takker alle som har kjøpt plata og gleder meg til å spille konserter med dette stoffet utover våren. Nytt opplag kommer rett etter jul, men det går også an å laste ned plata på iTunes, eller musikkonline.no og du kan høre smakebiter på min MySpace-side.